Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Save me, O God; for the waters are come in unto my soul.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary of my crying: my throat is dried: mine eyes fail while I wait for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
They that hate me without a cause are more than the hairs of mine head: they that would destroy me, being mine enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God, you know my foolishness; and my sins are not hid from you.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Let not them that wait on you, O Lord GOD of hosts, be ashamed for my sake: let not those that seek you be confounded for my sake, O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Because for your sake I have borne reproach; shame has covered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I am become a stranger unto my brethren, and an foreigner unto my mother's children.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For the zeal of your house has eaten me up; and the reproaches of them that reproached you are fallen upon me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
When I wept, and chastened my soul with fasting, that was to my reproach.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
I made sackcloth also my garment; and I became a proverb to them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
They that sit in the gate speak against me; and I was the song of the drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But as for me, my prayer is unto you, O LORD, in an acceptable time: O God, in the multitude of your mercy hear me, in the truth of your salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Deliver me out of the mire, and let me not sink: let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Let not the flood of waters overflow me, neither let the deep swallow me up, and let not the pit shut her mouth upon me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Hear me, O LORD; for your loving kindness is good: turn unto me according to the multitude of your tender mercies.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
And hide not your face from your servant; for I am in trouble: hear me speedily.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw nigh unto my soul, and redeem it: deliver me because of mine enemies.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You have known my reproach, and my shame, and my dishonour: mine adversaries are all before you.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Reproach has broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
They gave me also gall for my food; and in my thirst they gave me vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Let their table become a snare before them: and that which should have been for their welfare, let it become a trap.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out your indignation upon them, and let your wrathful anger take hold of them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their habitation be desolate; and let none dwell in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute him whom you have smitten; and they talk to the grief of those whom you have wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Add iniquity unto their iniquity: and let them not come into your righteousness.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am poor and sorrowful: let your salvation, O God, set me up on high.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
This also shall please the LORD better than an ox or bullock that has horns and hoofs.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble shall see this, and be glad: and your heart shall live that seek God.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the LORD hears the poor, and despises not his prisoners.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let the heaven and earth praise him, the seas, and every thing that moves therein.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion, and will build the cities of Judah: that they may dwell there, and have it in possession.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The seed also of his servants shall inherit it: and they that love his name shall dwell therein.
