Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Katoeng kruek zaehoikung hanah. Shoshanim ah sak koi David ih Saam laa. Aw Sithaw, na pahlong ah, tui loe ka hinghaih khoek to phak boeh.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Khok cawhhaih om ai, tangnong thungah ka krak boeh; kathuk parai tui thungah, tui ka uem boeh.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Ka hang loiah, taaw doeh zaek sut boeh; ka Sithaw, ka khet naah, ka mik doeh amtueng ai boeh.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Tidoeh na ai ah kai hnuma kaminawk loe ka lu nui ih sam pongah doeh pop o kue; tidoeh na ai ah kai hum hanah, pakrong ka misanawk loe thacak o parai; ka lak ai ih hmuen to ka paek let.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Aw Sithaw, kam thuhaih hae nang panoek; ka zaehaihnawk loe na hmaa hoiah hawk thai ai.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Aw misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw, nang oephaih tawn kaminawk loe, kai pongah palung boenghaih tawn o hmah nasoe; Aw Israelnawk ih Sithaw, nang pakrong kaminawk loe kai pongah azathaih tongh o hmah nasoe.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Nang hanah kasaethuihaih ka tongh boeh; azathaih mah ka mikhmai hae khuk khoep boeh.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Kai loe kaimah ih nawkamya khaeah angvin ah ka oh moe, kam no ih caanawk khaeah prae kalah kami ah ka oh boeh.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Nang ih im poekhaih mah kai ang caak boih boeh; nang kasaethui kaminawk mah thuih ih sethaih to ka nuiah krak boeh.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Buhzah moe, qahhaih hoi lawk ka thuih naah doeh, kai kasae ang thuih o haih to ka pauep vop.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Buri khukbuen kang khuk naah, minawk mah ang pahnuih o thuih.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Khongkha ah anghnu kaminawk mah kai ang pahnui o thuih; mu paquih kaminawk mah kai han laa ang sak o thuih.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
AwAngraeng, kai loe talawkhaih atue ah, nang khaeah lawk kang thuih; aw Sithaw, kanoih parai na palungnathaih hoi na pahlonghaih loktang lok hoiah ka lok hae na tahngai pae ah.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Tangnong thungah na krahsak hmah, na loihsak ah; kai hnuma kaminawk ban thung hoi na pahlong ah loe, kathuk tui thung hoi na pahlong ah.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Tuilen mah kai na khuk hmah nasoe, kathuk tui mah na paaeh hmah nasoe, tangqom mah doeh na paaeh hmah nasoe.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Aw Angraeng, nam lunghaih loe hoih pongah, ka lok hae tahngai ah; kalen na palungnathaih hoiah kai khaeah angqoi raeh.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Na tamna khaeah na mikhmai hawk ving hmah; raihaih ka tong boeh; karangah na tahngai pae ah.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Ka pakhra khaeah anghnai ah loe, pahlong ah; ka misanawk thung hoiah na pahlong ah.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Ka tongh ih kasaethuihaih, azathaih hoi ahminsethaih to na panoek; ka misanawk loe ka hmaa ah ni oh o boih.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Kasaethuihaih mah kai ih palungthin to koihsak; paroeai palung ka boeng; tahmenhaih tawn kami to ka pakrong, toe mi doeh om ai; pathloepkung to ka pakrong, toe mi doeh ka hnu ai.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Ka caak hanah nihcae mah kakhaa ahmuet to ang paek o; tui kang haeh naah naek hanah misurtui kathaw to ang paek o.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Nihcae ih caboi loe angmacae hmaa ah thaang ah om nasoe loe, nihcae khosak hoihaih doeh peet ah angcoeng pae nasoe.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Nihcae mah hnuk o han ai ah, mik amtueng pae hmah nasoe; nihcae ih kaeng doeh thacak hmah nasoe.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Nihcae nuiah palung na phuihaih to krai ah loe, na palung bethaih mah nihcae to pha thuih nasoe.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Nihcae ohhaih ahmuen to pong sut nasoe loe, nihcae ih buk ah mi doeh om hmah nasoe.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Tipongah tih nahaeloe na boh ih kaminawk to nihcae mah pacaekpathlaek o; nganbawh kana na paek ih kaminawk to kasae a thuih o.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Nihcae sakpazaehaih to zaehaih hoiah patomh pae ah; nihcae loe na toenghaih thungah angzo o hmah nasoe.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Hinghaih cabu thung hoiah nihcae to phrae ah, nihcae to katoeng kaminawk hoi nawnto tarik hmah.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Kai loe amtang pongah, palung ka set boeh; Aw Sithaw, na pahlonghaih mah na sangsak nasoe.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Kai loe Sithaw ahmin pakoehhaih laa to ka sak han; anghoe lokthuihaih hoiah anih to ka pakoeh han.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Takii hoi khokpacin kaom, maitaw hoi maitaw tae paek pongah loe hae tiah sakhaih hae Angraeng mah koeh kue tih.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Poek pahnaem kaminawk loe to baktih hmuen to hnu o ueloe, anghoe o tih; Sithaw pakrong kami ih palungthin loe hing tih.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Angraeng loe amtang kaminawk ih lok to tahngaih pae; thongkrah angmah ih kaminawk doeh pahnet ai.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Van hoi long mah anih to saphaw nasoe; tuipui hoi athung ah kaom kangtawt thaih hmuennawk boih mah doeh anih to saphaw o nasoe.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Tipongah tih nahaeloe Zion mae loe Sithaw mah pahlong ueloe, Judah vangpuinawk to sah let tih; to naah nihcae mah la o ueloe, athung ah khosah o tih.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Anih tamnanawk ih caanawk mah doeh to vangpui to toep o tih; ahmin palung kaminawk loe to vang thungah om o tih.
