Salmenes 68

1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

In finem, Psalmus Cantici ipsi David. Exurgat Deus, et dissipentur inimici eius, et fugiant qui oderunt eum, a facie eius.

2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

Sicut deficit fumus, deficiant: sicut fluit cera a facie ignis, sic pereant peccatores a facie Dei.

3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

Et iusti epulentur, et exultent in conspectu Dei: et delectentur in lætitia.

4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

Cantate Deo, psalmum dicite nomini eius: iter facite ei, qui ascendit super occasum: Dominus nomen illi. Exultate in conspectu eius, turbabuntur a facie eius,

5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

patris orphanorum, et iudicis viduarum. Deus in loco sancto suo:

6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

Deus qui inhabitare facit unius moris in domo: Qui educit vinctos in fortitudine, similiter eos, qui exasperant, qui habitant in sepulchris.

7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)

Deus cum egredereris in conspectu populi tui, cum pertransires in deserto:

8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

Terra mota est, etenim cæli distillaverunt a facie Dei Sinai, a facie Dei Israel.

9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

Pluviam voluntariam segregabis Deus hereditati tuæ: et infirmata est, tu vero perfecisti eam.

10 Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!

Animalia tua habitabunt in ea: parasti in dulcedine tua pauperi, Deus.

11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

Dominus dabit verbum evangelizantibus, virtute multa.

12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

Rex virtutum dilecti dilecti: et speciei domus dividere spolia.

13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.

Si dormiatis inter medios cleros, pennæ columbæ deargentatæ, et posteriora dorsi eius in pallore auri.

14 Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.

Dum discernit cælestis reges super eam, nive dealbabuntur in Selmon:

15 Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.

mons Dei, mons pinguis. Mons coagulatus, mons pinguis:

16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

ut quid suspicamini montes coagulatos? Mons, in quo beneplacitum est Deo habitare in eo: etenim Dominus habitabit in finem.

17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.

Currus Dei decem millibus multiplex, millia lætantium: Dominus in eis in Sina in sancto.

18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

Ascendisti in altum, cepisti captivitatem: accepisti dona in hominibus: Etenim non credentes, inhabitare Dominum Deum.

19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)

Benedictus Dominus die quotidie: prosperum iter faciet nobis Deus salutarium nostrorum.

20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

Deus noster, Deus salvos faciendi: et Domini Domini exitus mortis.

21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

Verumtamen Deus confringet capita inimicorum suorum: verticem capilli perambulantium in delictis suis.

22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

Dixit Dominus: Ex Basan convertam, convertam in profundum maris:

23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

Ut intingatur pes tuus in sanguine: lingua canum tuorum ex inimicis, ab ipso.

24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

Viderunt ingressus tuos Deus, ingressus Dei mei: regis mei qui est in sancto.

25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

Prævenerunt principes coniuncti psallentibus, in medio iuvencularum tympanistriarum.

26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

In ecclesiis benedicite Deo Domino, de fontibus Israel.

27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.

Ibi Beniamin adolescentulus, in mentis excessu. Principes Iuda, duces eorum: principes Zabulon, principes Nephthali.

28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

Manda Deus virtuti tuæ: confirma hoc Deus, quod operatus es in nobis.

29 For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.

A templo tuo in Ierusalem, tibi offerent reges munera.

30 Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.

Increpa feras arundinis, congregatio taurorum in vaccis populorum: ut excludant eos, qui probati sunt argento. Dissipa gentes, quæ bella volunt:

31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

venient legati ex Ægypto: Æthiopia præveniet manus eius Deo.

32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)

Regna terræ, cantate Deo: psallite Domino: psallite Deo.

33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

qui ascendit super cælum cæli, ad Orientem. Ecce dabit voci suæ vocem virtutis,

34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

date gloriam Deo super Israel, magnificentia eius, et virtus eius in nubibus.

35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

Mirabilis Deus in sanctis suis, Deus Israel ipse dabit virtutem, et fortitudinem plebi suæ, benedictus Deus.