Salmenes 66
1 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
In finem. Canticum psalmi resurrectionis. [Jubilate Deo, omnis terra;
2 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
psalmum dicite nomini ejus; date gloriam laudi ejus.
3 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
Dicite Deo: Quam terribilia sunt opera tua, Domine! in multitudine virtutis tuæ mentientur tibi inimici tui.
4 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
Omnis terra adoret te, et psallat tibi; psalmum dicat nomini tuo.
5 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
Venite, et videte opera Dei: terribilis in consiliis super filios hominum.
6 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
Qui convertit mare in aridam; in flumine pertransibunt pede: ibi lætabimur in ipso.
7 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
Qui dominatur in virtute sua in æternum; oculi ejus super gentes respiciunt: qui exasperant non exaltentur in semetipsis.
8 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
Benedicite, gentes, Deum nostrum, et auditam facite vocem laudis ejus:
9 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
qui posuit animam meam ad vitam, et non dedit in commotionem pedes meos.
10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
Quoniam probasti nos, Deus; igne nos examinasti, sicut examinatur argentum.
11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
Induxisti nos in laqueum; posuisti tribulationes in dorso nostro;
12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
imposuisti homines super capita nostra. Transivimus per ignem et aquam, et eduxisti nos in refrigerium.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
Introibo in domum tuam in holocaustis; reddam tibi vota mea
14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
quæ distinxerunt labia mea: et locutum est os meum in tribulatione mea.
15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
Holocausta medullata offeram tibi, cum incenso arietum; offeram tibi boves cum hircis.
16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
Venite, audite, et narrabo, omnes qui timetis Deum, quanta fecit animæ meæ.
17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
Ad ipsum ore meo clamavi, et exaltavi sub lingua mea.
18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
Iniquitatem si aspexi in corde meo, non exaudiet Dominus.
19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
Propterea exaudivit Deus, et attendit voci deprecationis meæ.
20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
Benedictus Deus, qui non amovit orationem meam, et misericordiam suam a me.]
