< Salmenes 62 >

1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
En Dios solamente está callada mi alma; de él es mi salud.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
El solamente es mi fuerte y mi salud: mi refugio, no resbalaré mucho.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
¿Hasta cuándo maquinaréis contra un hombre? seréis muertos todos vosotros; como pared acostada seréis, como vallado rempujado.
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
Solamente consultan para arrojarle de su grandeza: aman la mentira: con su boca bendicen, mas en sus entrañas maldicen. (Selah)
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
En Dios solamente repósate, o! alma mía; porque de él es mi esperanza.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
El solamente es mi fuerte y mi salud: mi refugio, no resbalaré.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
Sobre Dios es mi salud y mi gloria: peña de mi fortaleza: mi refugio es en Dios.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Esperád en él en todo tiempo, o! pueblos: derramád delante de él vuestro corazón: Dios es nuestro amparo. (Selah)
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Solamente vanidad son los hijos de Adam, mentira los hijos del varón, pesándolos a todos juntos en balanzas, serán menos que la vanidad.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
No confiéis en la violencia, y en la rapiña no os desvanezcáis: en la hacienda, si se aumentare, no pongáis el corazón.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Una vez habló Dios, dos veces he oído esto: Que de Dios es la fortaleza:
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
Y tuya, Señor, es la misericordia: porque tú pagas a cada uno conforme a su obra.

< Salmenes 62 >