Salmenes 62
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
Ég bíð rólegur og þögull eftir hjálp Drottins.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
Hann einn er bjarg mitt og lausnari, vörn mín og vígi. Ég hef ekkert að óttast.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
En hvað um þessa menn sem ásaka mig þegar veldi mitt stendur höllum fæti, vilja mig feigan og ljúga og pretta til að steypa mér af stóli.
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
Þeir tala fagurgala, satt er það, en hata mig í hjörtum sínum!
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
En ég stend þögull frammi fyrir fyrir Drottni og vænti hjálpar hans. Hann einn getur hjálpað.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
Já, hann einn er bjarg mitt, og lausnari, vörn mín og vígi. Ég hef ekkert að óttast.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
Öryggi mitt og farsæld er í hendi Drottins. Hann einn er skjól mitt og klettur – þangað kemst óvinurinn ekki!
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Þú þjóð mín, treystu Drottni. Segið honum óskir ykkar, hann getur uppfyllt þær!
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Mennirnir miklast og hrokast í hégóma sínum. Einn þykist öðrum meiri, en hann metur alla jafnt.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Safnið ekki auði með svikum og ránum og treystið ekki illa fengnu fé.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Treystið Drottni! Minnist þess aftur og aftur að Drottins er styrkurinn.
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
Já, hjá þér Drottinn, er miskunn og þú launar sérhverjum eftir verkum hans.
