Salmenes 60

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

For the leader. On shushan eduth. A michtam of David (for teaching), when he fought with Aram-naharaim and Aram-zobah, and Joab returned and defeated twelve thousand Edomites in the Valley of Salt. O God, you have spurned and broken us, routing us in your wrath – restore us!

2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

You have shaken the land and cleft it; heal its tottering breaches.

3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

You have made your people drink hardship, and given us wine of reeling.

4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

You have given those who fear you a banner, a rallying-place from the bow, (Selah)

5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

for the rescue of your beloved. Save by your right hand and answer us.

6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

God did solemnly swear: “As victor will I divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Mine is Gilead, mine is Manasseh, Ephraim is the defence of my head, Judah my sceptre of rule,

8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Moab the pot that I wash in, Edom – I cast my shoe over it, I shout o’er Philistia in triumph.”

9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

O to be brought to the fortified city! O to be led into Edom!

10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

Have you not spurned us, O God? You do not march forth with our armies.

11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

Grant us help from the foe, for human help is worthless.

12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

With God we shall yet do bravely: he himself will tread down our foes.