Salmenes 60

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

For the end, for them that shall yet be changed; for an inscription by David for instruction, when he [had] burned Mesopotamia of Syria, and Syria Sobal, and Joab [had] returned and struck [in] the valley of salt twelve thousand. O God, you have rejected and destroyed us; you have been angry, yet have pitied us.

2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

You have shaken the earth, and troubled it; heal its breaches, for it has been shaken.

3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

You have shown your people hard things: you has made us drink the wine of astonishment.

4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

You have given a token to them that fear you, that they might flee from the bow. (Pause)

5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

That your beloved ones may be delivered; save with your right hand, and hear me.

6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

God has spoken in his holiness; I will rejoice, and divide Sicima, and measure out the valley of tents.

7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Galaad is mine, and Manasse is mine; and Ephraim is the strength of my head;

8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Judas is my king; Moab is the caldron of my hope; over Idumea will I stretch out my shoe; the Philistines have been subjected to me.

9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

Who will lead me into the fortified city? who will guide me as far a Idumea?

10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

Will not you, O God, who have cast us off? and will not you, O God, go forth with our forces?

11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

Give us help from trouble: for vain is the deliverance of man.

12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

In God will we do valiantly; and he shall bring to nothing them that harass us.