Salmenes 60

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

To the chief Musician upon Shushan-eduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.

2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal the breaches thereof; for it shaketh.

3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

Thou hast shewed thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.

4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

That thy beloved may be delivered; save [with] thy right hand, and hear me.

6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Gilead [is] mine, and Manasseh [is] mine; Ephraim also [is] the strength of mine head; Judah [is] my lawgiver;

8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Moab [is] my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.

9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

Who will bring me [into] the strong city? who will lead me into Edom?

10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

[Wilt] not thou, O God, [which] hadst cast us off? and [thou], O God, [which] didst not go out with our armies?

11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

Give us help from trouble: for vain [is] the help of man.

12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

Through God we shall do valiantly: for he [it is that] shall tread down our enemies.