Salmenes 57
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen. Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.
Katoeng kruek kami hanah. Anih ih bungmu to paro hmah. Saul khae hoi thlungkhaw thungah cawnh nathuem ih. David ih miktam. Aw Sithaw, ka nuiah palungnathaih tawn raeh, ka nuiah palungnathaih tawn raeh! Hae raihaihnawk laem ai karoek to, ka hinghaih nang khaeah ni abuep; ue, na pakhrae tahlip ah ka buep han.
2 Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.
Kai han hmuennawk boih sahkung Sithaw, Kasang koek Sithaw khaeah ka hang han.
3 Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. (Sela) Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.
Anih mah van hoiah patoeh ueloe, kai caak han koeh kami mah kasaethuihaih thung hoiah na pahlong tih. Sithaw mah a palungnathaih hoi a loktang lok to patoeh tih. (Selah)
4 Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.
Ka hinghaih loe kaipui salakah oh; kai loe hmawsaeng kaminawk salakah kang song, nihcae ih haa loe tayae hoi palaa baktiah oh, palainawk loe kanoe parai sumsen baktiah oh.
5 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!
Aw Sithaw, nang loe, vannawk ranui khoek to lensawk nasoe; na lensawkhaih loe long boenghaih khoek to om nasoe.
6 De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. (Sela)
Nihcae loe ka caehhaih loklam ah palok to payang o, ka hinghaih thazok sut boeh; nihcae loe ka hmaa ah tangqom takaeh o moe, angmacae ih tangqom thungah a krak o. (Selah)
7 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.
Aw Sithaw, ka palungthin loe cak, ka palungthin loe cak rap; laa to ka sak han, pakoehhaih laa to ka sak han.
8 Våkn op, min ære, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Ka hinghaih, angthawk ah! Katoeng hoi tamoinawk, angthawk oh! Kai doeh kang thawk palang han.
9 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.
Aw Angraeng, kaminawk salakah, nang kang pakoeh han; prae kaminawk salakah doeh nang khaeah laa ka sak han.
10 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.
Tipongah tih nahaeloe nam lunghaih loe vannawk khoek to len moe, na loktang lok loe tamainawk khoek to phak boeh.
11 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!
Aw Sithaw, nang loe, vannawk ranui khoek to lensawk nasoe; na lensawkhaih loe long boenghaih khoek to om nasoe.
