Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

In finem, Pro populo, qui a Sanctis longe factus est, David in tituli inscriptionem, cum tenuerunt eum Allophyli in Geth. Miserere mei Deus, quoniam conculcavit me homo: tota die impugnans tribulavit me.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Conculcaverunt me inimici mei tota die: quoniam multi bellantes adversum me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

Ab altitudine diei timebo: ego vero in te sperabo.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In Deo laudabo sermones meos, in Deo speravi: non timebo quid faciat mihi caro.

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

Tota die verba mea execrabantur: adversum me omnes cogitationes eorum, in malum.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Inhabitabunt et abscondent: ipsi calcaneum meum observabunt. Sicut sustinuerunt animam meam,

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

pro nihilo salvos facies illos: in ira populos confringes.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Deus, vitam meam annunciavi tibi: posuisti lacrymas meas in conspectu tuo, Sicut et in promissione tua:

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

tunc convertentur inimici mei retrorsum: In quacumque die invocavero te: ecce cognovi quoniam Deus meus es.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In Deo laudabo verbum, in Domino laudabo sermonem:

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

in Deo speravi, non timebo quid faciat mihi homo.

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

In me sunt Deus vota tua, quæ reddam, laudationes tibi.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

Quoniam eripuisti animam meam de morte, et pedes meos de lapsu: ut placeam coram Deo in lumine viventium.