Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

In finem, pro populo qui a sanctis longe factus est. David in tituli inscriptionem, cum tenuerunt eum Allophyli in Geth. [Miserere mei, Deus, quoniam conculcavit me homo; tota die impugnans, tribulavit me.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Conculcaverunt me inimici mei tota die, quoniam multi bellantes adversum me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

Ab altitudine diei timebo: ego vero in te sperabo.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In Deo laudabo sermones meos; in Deo speravi: non timebo quid faciat mihi caro.

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

Tota die verba mea execrabantur; adversum me omnes cogitationes eorum in malum.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Inhabitabunt, et abscondent; ipsi calcaneum meum observabunt. Sicut sustinuerunt animam meam,

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

pro nihilo salvos facies illos; in ira populos confringes.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Deus, vitam meam annuntiavi tibi; posuisti lacrimas meas in conspectu tuo, sicut et in promissione tua:

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

tunc convertentur inimici mei retrorsum. In quacumque die invocavero te, ecce cognovi quoniam Deus meus es.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In Deo laudabo verbum; in Domino laudabo sermonem.

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

In Deo speravi: non timebo quid faciat mihi homo.

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

In me sunt, Deus, vota tua, quæ reddam, laudationes tibi:

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

quoniam eripuisti animam meam de morte, et pedes meos de lapsu, ut placeam coram Deo in lumine viventium.