Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

For the end, concerning the people that were removed from the sanctuary, by David for a memorial, when the Philistines caught him in Geth. Have mercy upon me, O God; for man has trodden me down; all the day long he warring has afflicted me.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Mine enemies have trodden me down all the day from the dawning of the day; for there are many warring against me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

They shall be afraid, but I will trust in thee.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In God I will praise my words; all the day have I hoped in God; I will not fear what flesh shall do to me.

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

All the day long they have abominated my words; all their devices [are] against me for evil.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

They will dwell near and hide [themselves]; they will watch my steps, accordingly as I have waited patiently in my soul.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Thou wilt on no account save them; thou wilt bring down the people in wrath.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

O God, I have declared my life to thee; thou has set my tears before thee, even according to thy promise.

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Mine enemies shall be turned back, in the day wherein I shall call upon thee; behold, I know that thou art my God.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God, will I praise [his] word; in the Lord will I praise [his] saying.

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

I have hoped in God; I will not be afraid of what man shall do to me.

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

The vows of thy praise, O God, which I will pay, are upon me.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

For thou hast delivered my soul from death, and my feet from sliding, that I should be well-pleasing before God in the land of the living.