Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

For the choirmaster. To the tune of “A Dove on Distant Oaks.” A Miktam of David, when the Philistines seized him in Gath. Be merciful to me, O God, for men are hounding me; all day they press their attack.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

My enemies pursue me all day long, for many proudly assail me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

When I am afraid, I put my trust in You.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In God, whose word I praise— in God I trust. I will not be afraid. What can man do to me?

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

All day long they twist my words; all their thoughts are on my demise.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

They conspire, they lurk, they watch my steps while they wait to take my life.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

In spite of such sin, will they escape? In Your anger, O God, cast down the nations.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

You have taken account of my wanderings. Put my tears in Your bottle— are they not in Your book?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Then my enemies will retreat on the day I cry for help. By this I will know that God is on my side.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God, whose word I praise, in the LORD, whose word I praise,

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

in God I trust; I will not be afraid. What can man do to me?

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

Your vows are upon me, O God; I will render thank offerings to You.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

For You have delivered my soul from death, and my feet from stumbling, that I may walk before God in the light of life.