Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

Katoeng kruek zaehoikung hanah. Anih mah oih ih bungmu loe, angthla parai oak thing pong ih pahuu baktiah oh. Gath ah Philistin kaminawk mah David naeh o naah David ih miktam. Aw Sithaw, na tahmen ah, kaminawk loe kai caak hanah, ni thokkruek ang pacaekthlaek o.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Aw Kasang koek, ka misanawk mah kai caak hanah, ni thokkruek ang tuk o; nihcae loe paroeai pop o.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

Zithaih hoi ka oh naah, nang khaeah ka buep han.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

A lok to ka pakoeh han, Sithaw ka oep pongah ka zii mak ai, kami mah kawbangmaw na naa thai tih?

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

Nihcae loe ni thokkruek ka loknawk to tamet o, ka nuiah kahoih ai poekhaih a tawnh o.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Nihcae mah ka hinghaih tamit hanah angang o naah, nawnto amkhueng o, anghawk o moe, ka caehhaih khok tangkan to khet parui o.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Nihcae loe sakpazaehaih hoiah loih o tih maw? Aw Sithaw, palung na phuihaih hoiah to kaminawk to amtimsak ah.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Ahmuen kruekah kam hethaih to na poek paeh loe, ka mikkhraetuinawk hae nangmah ih pailang thungah na khrum paeh: to mikkhraetuinawk loe na cabu thungah oh na ai maw?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Sithaw kai khaeah oh pongah, kang kawk naah, ka misanawk loe hnukbangah angnawn o tih, tiah ka panoek.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

Sithaw oephaih hoiah a lok to ka pakoeh han; Sithaw oephaih hoiah a lok to ka pakoeh han.

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

Sithaw ka oep pongah ka zii mak ai; kami mah kawbangmaw na naa thai tih?

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

Aw Sithaw, na hmaa ah lokmaihaih ka sak baktih toengah; nang pakoehhaih laa to ka sak han.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

Tipongah tih nahaeloe duekhaih thung hoiah nang loisak boeh; Sithaw hmaa ah ka hing kaminawk ih aanghaih hoiah ka caeh thai hanah, ka khok hae nam thaeksak ai.