Salmenes 55

1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

Ipangagmo ti kararagko, O Dios, ken saanmo kadi nga ilemmengan ti ararawko.

2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

Ipangagnak ket sungbatannak; awan ti inanak kadagiti pakariribukak

3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

gapu kadagiti timek dagiti kabusorko, gapu iti panangparigat dagiti nadangkes; ta riribuk ti iyegda kaniak ket kapungtotdak.

4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

Nasaktan unay ti pusok, ken nagtupak kaniak ti alliaw ni patay.

5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

Panagbuteng ken panagpigerger ti immay kaniak, ket linapunosnak ti buteng.

6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

Kinunak, “O, no addaanak koma kadagiti payak a kasla iti kalapati! Ket makatayabak koma nga umadayo ken makainana.

7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)

Kitaem, ket innak iti adayo a disso; agtalinaedak idiay let-ang. (Selah)

8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

Agdardarasak a mapan iti panglinongan manipud iti napigsa nga angin ken bagio.”

9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

Dadaelem ida, O Apo, ket dimo pagkikinnaawaten ida, ta makitak ti kinaranggas ken riribuk iti siudad.

10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

Aldaw ken rabii, lawlawlawenda dagiti paderna; kinadakes ken riribuk ti adda iti tengngana.

11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

Adda ti kinadangkes iti tengngana; saan a pumanaw kadagiti kalsadana dagiti panangidadanes ken panangallilaw.

12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

No koma kabusor ti manglalais kaniak, maibturak; uray isuna a gimmura kaniak a nagpannakkel kaniak, mailemmengak.

13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

Ngem sika, ti tao a kapadpadak, ti kaduak ken nasinged a gayyemko.

14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

Naaddaanta ti nasam-it a panaglinlinnangen; nagnata iti balay ti Dios agraman ti adu a tattao.

15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)

Kellaat koma nga umay ni patay kadakuada; maipababada koma a sibibiag iti sheol, ta kinadangkes ti pagnanaedanda, iti mismo nga ayanda. (Sheol h7585)

16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

No maipapan kaniak, umawagakto iti Dios, ket isalakannakto ni Yahweh.

17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

Agdayengdeng ken umasugak iti rabii, bigat ken agmatuon; ipangagna ti timekko.

18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

Sitatalged nga ispalenna ti biagko manipud iti gubat a maibusor kaniak, ta adu dagiti bimmusor kaniak. (Selah)

19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.

O Dios, a nagturay manipud iti un-unana, denggennakto ken parmekennanto ida. Saan nga agbalbaliw dagidiay a lallaki; saanda nga agbuteng iti Dios.

20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.

Inlayat ti gayyemko dagiti imana kadagiti nakikapia kenkuana; saanna a rinaem ti katulaganda.

21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

Nalammuyot ti ngiwatna a kas iti mantikilia ngem adda gura ti pusona; naluklukneng ngem iti lana dagiti balikasna, ngem kinapudnona, immasutda kadagiti kampilan.

22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

Ikamangyo dagiti dadagsenyo kenni Yahweh, ket saranayenakayonto; saanna pulos nga ipalubos a magaraw ti nalinteg a tao.

23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

Ngem sika, O Dios, ipisokmonto dagiti nadangkes iti abut ti pannakadadael; dagiti mawaw iti dara ken manangallilaw a lallaki ket saanto nga agbiag iti uray kaguddua iti kaatiddog ti panagbiag dagiti dadduma, ngem no siak, agtalekak kenka.