< Salmenes 55 >

1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
Au maître de chant, avec instruments à cordes. Cantique de David. O Dieu, prête l'oreille à ma prière, ne te dérobe pas à mes supplications.
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Ecoute-moi et réponds-moi! J'erre çà et là, plaintif et gémissant,
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
devant les menaces de l'ennemi, devant l'oppression du méchant! Car ils font tomber sur moi le malheur, et ils me poursuivent avec colère.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
Mon cœur tremble au dedans de moi, et sur moi fondent les terreurs de la mort.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
La crainte et l'épouvante m'assaillent, et le frisson m'enveloppe.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Et je dis: Oh! si j'avais les ailes de la colombe, je m'envolerais et m'établirais en repos;
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
voici que je fuirais bien loin, et je demeurerais au désert; — Séla.
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
je me hâterais de chercher un asile, loin du vent impétueux, loin de l'ouragan.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Réduis-les à néant, Seigneur, divise leurs langues! car je vois dans la ville la violence et la discorde.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Jour et nuit ils font le tour de ses remparts; l'iniquité et la vexation sont au milieu d'elle,
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
la perversité est dans son sein, l'oppression et l'astuce ne quittent point ses places.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
Car ce n'est pas un ennemi qui m'outrage: je le supporterais; ce n'est pas un adversaire qui s'élève contre moi: je me cacherais devant lui.
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Mais toi, tu étais un autre moi-même, mon confident et mon ami.
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
Nous vivions ensemble dans une douce intimité, nous allions avec la foule à la maison de Dieu.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Que la mort les surprenne, qu'ils descendent vivants au schéol! Car la méchanceté est dans leur demeure, au milieu d'eux. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Pour moi, je crie vers Dieu, et Yahweh me sauvera.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Le soir, le matin, au milieu du jour, je me plains, je gémis, et il entendra ma voix.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
Il délivrera en paix mon âme du combat qui m'est livré, car ils sont nombreux ceux qui me font la guerre.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Dieu entendra, et il les humiliera, lui qui siège éternellement sur son trône. — Séla. Car il n'y a point en eux de changement, et ils n'ont pas la crainte de Dieu.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
il porte la main sur ceux qui étaient en paix avec lui, il viole son alliance.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
De sa bouche sortent des paroles douces comme le lait, et la guerre est dans son cœur. Ses discours sont plus onctueux que l'huile, mais ce sont des épées nues.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Remets ton sort à Yahweh, et il te soutiendra; il ne laissera pas à jamais chanceler le juste.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Et toi, ô Dieu, tu les feras descendre dans la fosse de perdition; les hommes de sang et de ruse ne verront pas la moitié de leurs jours. Pour moi, je mets en toi ma confiance.

< Salmenes 55 >