Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
To the chief Musician. On stringed instruments: an instruction. Of David. Give ear to my prayer, O God; and hide not thyself from my supplication.
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Attend unto me, and answer me: I wander about in my plaint, and I moan aloud,
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Because of the voice of the enemy; because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity upon me, and in anger they persecute me.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
My heart is writhing within me, and the terrors of death are fallen upon me.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Fear and trembling are come upon me, and horror hath overwhelmed me.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
And I said, Oh that I had wings like a dove! I would fly away, and be at rest;
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Behold, I would flee afar off, I would lodge in the wilderness; (Selah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
I would hasten my escape from the stormy wind, from the tempest.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Swallow [them] up, Lord; divide their tongue: for I have seen violence and strife in the city.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Day and night they go about it upon the walls thereof; and iniquity and mischief are in the midst of it.
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Perversities are in the midst thereof; and oppression and deceit depart not from its streets.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
For it is not an enemy that hath reproached me — then could I have borne it; neither is it he that hateth me that hath magnified [himself] against me — then would I have hidden myself from him;
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
But it was thou, a man mine equal, mine intimate, my familiar friend. ...
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
We who held sweet intercourse together. To the house of God we walked amid the throng.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Let death seize upon them, let them go down alive into Sheol. For wickedness is in their dwellings, in their midst. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
As for me, unto God will I call; and Jehovah will save me.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Evening, and morning, and at noon, will I pray and moan aloud; and he will hear my voice.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
He hath redeemed my soul in peace from the battle against me: for there were many about me.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
God will hear, and afflict them: he that is seated of old, (Selah) ...because there is no change in them, and they fear not God.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
He hath put forth his hands against such as are at peace with him; he hath profaned his covenant.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
Smooth were the milky [words] of his mouth, but his heart was war; his words were softer than oil, yet are they drawn swords.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Cast thy burden upon Jehovah, and he will sustain thee: he will never suffer the righteous to be moved.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
And thou, O God, wilt bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days. But as for me, I will confide in thee.
