Salmenes 49

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

To the chief Musician. Of the sons of Korah. A Psalm. Hear this, all ye peoples; give ear, all inhabitants of the world:

2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

Both men of low and men of high degree, rich and poor alike.

3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

My mouth shall speak wisdom, and the meditation of my heart shall be of understanding:

4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

I will incline mine ear to a parable, I will open my riddle upon the harp.

5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

Wherefore should I fear in the days of adversity, [when] the iniquity of my supplanters encompasseth me? —

6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

They depend upon their wealth, and boast themselves in the abundance of their riches. ...

7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

None can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him,

8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

(For the redemption of their soul is costly, and must be given up for ever, )

9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

That he should still live perpetually, [and] not see corruption.

10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

For he seeth that wise men die; all alike, the fool and the brutish perish, and they leave their wealth to others.

11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

Their inward thought is, that their houses are for ever, their dwelling-places from generation to generation: they call the lands after their own names.

12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

Nevertheless, man being in honour abideth not: he is like the beasts that perish.

13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)

This their way is their folly, yet they that come after them delight in their sayings. (Selah)

14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)

Like sheep are they laid in Sheol: Death feedeth on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their comeliness shall be for Sheol to consume, that there be no habitation for them. (Sheol h7585)

15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)

But God will redeem my soul from the power of Sheol: for he will receive me. (Selah) (Sheol h7585)

16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

Be not afraid when a man becometh rich, when the glory of his house is increased:

17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

For when he dieth, he shall carry nothing away; his glory shall not descend after him.

18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

Though he blessed his soul in his lifetime, — and men will praise thee when thou doest well to thyself, —

19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

It shall go to the generation of his fathers: they shall never see light.

20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

Man that is in honour, and understandeth not, is like the beasts that perish.