< Salmenes 49 >

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Katoeng kruek zaehoikung hanah, Korah caanawk ih Saam laa. Nangcae boih, hae hae tahngai oh; long ah khosah kaminawk:
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
kahnaem kasang, angraeng hoi kamtang kaminawk boih, nawnto tahngai oh.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
Kai ih pakha loe palunghahaih lok to thui ueloe, ka palungthin mah panoek thaihaih to poek tih.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Patahhaih lok bangah naa ka patueng moe, kathuk ruici lok to katoeng kruekhaih hoiah kamnoek ah ka thuih han.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Tipongah maw kasae aninawk to angzoh moe, kai aling koeh kaminawk ih zaehaih mah ang takui khoep naah ka zii tih?
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Nihcae loe angmacae ih hmuenmae to oep o moe, angraenghaih pongah amoek o cadoeh;
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
angmacae nawkamyanawk to mi mah doeh akrang o thai ai, anih han Sithaw khaeah akranghaih hmuen doeh paek o thai ai:
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
nihcae hinghaih akrang hanah paroeai atho nat, to pongah dungzan khoek to sung tih boeh:
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
akrang nahaeloe kami loe qong ai ah, dungzan khoek to hing han oh.
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Palungha kaminawk duekhaih loe kami boih mah hnuk; nihcae loe kamthu kami hoi tidoeh panoek ai kami baktiah ni anghmat o moe, minawk hanah ni a tawnh o ih hmuennawk to caeh o taak.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
A tawnh o ih imnawk loe dungzan khoek to cak tih, a oh o haih ahmuennawk doeh a caanawk dung khoek to cak poe tih, tiah a poek o pongah, longnawk to angmacae ih ahmin hoiah suek o.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Toe kami loe lensawk cadoeh cak poe ai: kanghmaa kangtaa taw ih moi hoiah ni anghmong.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
Nihcae amthuhaih loklam loe to tiah oh: nihcae mah thuih o ih loknawk to a caanawk mah tahngai pae o. (Selah)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
Nihcae loe tuu baktiah taprong ah angsong o, duekhaih mah nihcae to pacah tih; akhawnbang ah nihcae to katoeng kaminawk mah uk tih; nihcae ih krang loe taprong ah qong tih, taprong loe nihcae ohhaih ahmuen ah oh. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
Toe ka pakhra loe taprong thacakhaih thung hoiah Sithaw mah akrang ueloe, angmah khaeah na caeh haih tih. (Selah) (Sheol h7585)
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Kami loe angraeng moe, a im lensawkhaih hoiah qoeng tahang naah, zii hmah;
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
A duek naah loe tita doeh sin mak ai, a lensawkhaih mah anih to patom tathuk mak ai.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Anih hing naah loe, angmah hoi angmah to tahamhoih koek ah a poek: nang raeng naah loe, kaminawk mah nang to ang pakoeh o.
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
Toe anih loe ampanawk ih acaeng ohhaih ahmuen ah caeh tih; nihcae loe hinghaih to natuek naah doeh hnu o mak ai boeh.
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
Hmuenmae angraenghaih hoi koi, panoekhaih tawn ai kami loe, anghma angtaa taw ih moi hoiah ni anghmong.

< Salmenes 49 >