< Salmenes 44 >

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Para el director del coro. Un salmo (masquil) de los hijos de Coré. Dios, hemos escuchado con nuestros propios oídos, nuestros antepasados nos han dicho todo lo que tú hiciste en sus épocas, mucho tiempo atrás.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Con tu poder quitaste del camino a las otras naciones, estableciste a nuestros antepasados en el lugar que les pertenecía; derrotaste a las naciones y enviaste a nuestros ancestros a ocupar la tierra que les habías prometido.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
No conquistaron la tierra con sus espadas; no fue a través de su fuerza que ganaron la victoria, fue por tu fuerza, tu poder, y tu compañía, porque los amabas.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Dios, tú eres mi rey. ¡Nos diste victorias en nombre de Jacob!
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Solo a través de ti podemos ahuyentar a nuestros enemigos. Solo en tu nombre podemos derrotar a nuestros oponentes.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
No confío en mi arco; no creo que mi espada vaya a salvarme.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Tú eres el único que nos salva de nuestros enemigos; acabas con aquellos que nos odian.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Dios, te alabamos gozosos todo el día y alabamos tu nombre. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Pero ahora nos has rechazado y has apartado tu gracia de nosotros; has abandonado a nuestros ejércitos.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Nos has hecho correr huyendo de nuestros enemigos, y quienes nos odian se han llevado todo lo que han querido.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Nos has entregado como una oveja que va al sacrificio; nos has escatimado en frente de las otras naciones.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Has vendido a tu propio pueblo por el precio de nada, no haciendo ni una sola queja al momento de la venta.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Te has burlado de nosotros en frente de nuestros prójimos, somos ridiculizados y burlados por todos los que están a nuestro alrededor.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Nos has vuelto un chiste para las otras naciones; sacuden con fuerza sus manos ante nosotros.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Somos humillados el día entero; escondemos nuestras cabezas por la vergüenza,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
por todos los insultos de las personas que se burlan de nosotros, porque nuestros enemigos vengativos están justo detrás de nosotros.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Todo esto nos ha pasado incluso aunque nunca te olvidamos; no hemos sido infieles a las promesas que nos has hecho.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
No nos hemos alejado de ti, ni en pensamientos, ni en acciones.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Pero tú nos aplastaste, y nos convertiste en guarida de chacales. Nos has cubierto con la oscuridad de la muerte.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Si hemos olvidado el nombre de nuestro Dios, o hemos adorado a otros dioses,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
¿No lo sabría Dios, siendo que él conoce los pensamientos de todos?
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Pero por tu culpa nos matan día y noche. Somos considerados solo como ovejas listas para el sacrificio.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
¡Despiértate Señor! ¿Por qué estás durmiendo? ¡Levántate! ¡No nos des la espalda por siempre!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
¿Por qué apartas tu vista de nosotros y no de tas cuenta de nuestra miseria y sufrimiento?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Caemos arruinados al polvo, nuestros cuerpos caen de cara al mugre.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
¡Levántate! ¡Ven y ayúdanos! ¡Sálvanos por la gracia de tu misericordioso amor!

< Salmenes 44 >