< Salmenes 44 >

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Bože, svojim ušima slušasmo, oci nam naši pripovijedaše djelo koje si uèinio u njihovo vrijeme, u staro vrijeme.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Rukom svojom izgnao si narode, a njih posadio; iskorijenio si plemena, a njih namnožio.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Jer ne zadobiše zemlje svojim maèem, niti im mišica njihova pomože, nego tvoja desnica i tvoja mišica, i svjetlost lica tvojega, jer ti bijahu omiljeli.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Bože, care moj, ti si onaj isti, pošlji pomoæ Jakovu!
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
S tobom æemo izbosti neprijatelje svoje, i s imenom tvojim izgaziæemo one koji ustaju na nas.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Jer se ne uzdam u luk svoj, niti æe mi maè moj pomoæi.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Nego æeš nas ti izbaviti od neprijatelja našijeh, i nenavidnike naše posramiæeš.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Bogom æemo se hvaliti svaki dan, i ime tvoje slaviæemo dovijeka.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Ali sad si nas povrgao i posramio, i ne ideš s vojskom našom.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Obraæaš nas te bježimo ispred neprijatelja, i neprijatelji nas naši haraju.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Dao si nas kao ovce da nas jedu, i po narodima rasijao si nas.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
U bescjenje si prodao narod svoj, i nijesi mu podigao cijene.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Dao si nas na potsmijeh susjedima našijem, da nam se rugaju i sramote nas koji žive oko nas.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Naèinio si od nas prièu u naroda, gledajuæi nas mašu glavom tuðinci.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Svaki je dan sramota moja preda mnom, i stid je popao lice moje
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Od rijeèi potsmjevaèevih i rugaèevih, i od pogleda neprijateljevih i osvetljivèevih.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Sve ovo snaðe nas; ali ne zaboravismo tebe, niti prestupismo zavjeta tvojega.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Ne otstupi natrag srce naše, i stope naše ne zaðoše s puta tvojega.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Kad si nas bio u zemlji zmajevskoj, i pokrivao nas sjenom smrtnijem,
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Onda da bijasmo zaboravili ime Boga svojega i podigli ruke svoje k Bogu tuðemu,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Ne bi li Bog iznašao to? Jer on zna tajne u srcu.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
A ubijaju nas za tebe svaki dan; s nama postupaju kao s ovcama klanicama.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Ustani, što spavaš, Gospode! Probudi se, nemoj odbaciti zasvagda.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Zašto kriješ lice svoje? zaboravljaš nevolju i muku našu?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Duša naša pade u prah, tijelo je naše baèeno na zemlju.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Ustani, pomoæi naša, i izbavi nas radi milosti svoje.

< Salmenes 44 >