Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

In finem. Filiis Core ad intellectum.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

[Deus, auribus nostris audivimus, patres nostri annuntiaverunt nobis, opus quod operatus es in diebus eorum, et in diebus antiquis.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Manus tua gentes disperdidit, et plantasti eos; afflixisti populos, et expulisti eos.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Nec enim in gladio suo possederunt terram, et brachium eorum non salvavit eos: sed dextera tua et brachium tuum, et illuminatio vultus tui, quoniam complacuisti in eis.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Tu es ipse rex meus et Deus meus, qui mandas salutes Jacob.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

In te inimicos nostros ventilabimus cornu, et in nomine tuo spernemus insurgentes in nobis.

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Non enim in arcu meo sperabo, et gladius meus non salvabit me:

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

salvasti enim nos de affligentibus nos, et odientes nos confudisti.

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

In Deo laudabimur tota die, et in nomine tuo confitebimur in sæculum.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Nunc autem repulisti et confudisti nos, et non egredieris, Deus, in virtutibus nostris.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Avertisti nos retrorsum post inimicos nostros, et qui oderunt nos diripiebant sibi.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Dedisti nos tamquam oves escarum, et in gentibus dispersisti nos.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Vendidisti populum tuum sine pretio, et non fuit multitudo in commutationibus eorum.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Posuisti nos opprobrium vicinis nostris; subsannationem et derisum his qui sunt in circuitu nostro.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Posuisti nos in similitudinem gentibus; commotionem capitis in populis.

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Tota die verecundia mea contra me est, et confusio faciei meæ cooperuit me:

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

a voce exprobrantis et obloquentis, a facie inimici et persequentis.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Hæc omnia venerunt super nos; nec obliti sumus te, et inique non egimus in testamento tuo.

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Et non recessit retro cor nostrum; et declinasti semitas nostras a via tua:

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

quoniam humiliasti nos in loco afflictionis, et cooperuit nos umbra mortis.

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Si obliti sumus nomen Dei nostri, et si expandimus manus nostras ad deum alienum,

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

nonne Deus requiret ista? ipse enim novit abscondita cordis. Quoniam propter te mortificamur tota die; æstimati sumus sicut oves occisionis.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Exsurge; quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Quare faciem tuam avertis? oblivisceris inopiæ nostræ et tribulationis nostræ?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

Quoniam humiliata est in pulvere anima nostra; conglutinatus est in terra venter noster.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Exsurge, Domine, adjuva nos, et redime nos propter nomen tuum.]