Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Al maestro del coro. Dei figli di Core. Maskil. Dio, con i nostri orecchi abbiamo udito, i nostri padri ci hanno raccontato l'opera che hai compiuto ai loro giorni, nei tempi antichi.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Tu per piantarli, con la tua mano hai sradicato le genti, per far loro posto, hai distrutto i popoli.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Poiché non con la spada conquistarono la terra, né fu il loro braccio a salvarli; ma il tuo braccio e la tua destra e la luce del tuo volto, perché tu li amavi.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Sei tu il mio re, Dio mio, che decidi vittorie per Giacobbe.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Per te abbiamo respinto i nostri avversari nel tuo nome abbiamo annientato i nostri aggressori.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Infatti nel mio arco non ho confidato e non la mia spada mi ha salvato,

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

ma tu ci hai salvati dai nostri avversari, hai confuso i nostri nemici.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

In Dio ci gloriamo ogni giorno, celebrando senza fine il tuo nome.

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Ma ora ci hai respinti e coperti di vergogna, e più non esci con le nostre schiere.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Ci hai fatti fuggire di fronte agli avversari e i nostri nemici ci hanno spogliati.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Ci hai consegnati come pecore da macello, ci hai dispersi in mezzo alle nazioni.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Hai venduto il tuo popolo per niente, sul loro prezzo non hai guadagnato.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Ci hai resi ludibrio dei nostri vicini, scherno e obbrobrio a chi ci sta intorno.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Ci hai resi la favola dei popoli, su di noi le nazioni scuotono il capo.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

L'infamia mi sta sempre davanti e la vergogna copre il mio volto

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

per la voce di chi insulta e bestemmia, davanti al nemico che brama vendetta.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Tutto questo ci è accaduto e non ti avevamo dimenticato, non avevamo tradito la tua alleanza.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Non si era volto indietro il nostro cuore, i nostri passi non avevano lasciato il tuo sentiero;

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

ma tu ci hai abbattuti in un luogo di sciacalli e ci hai avvolti di ombre tenebrose.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Se avessimo dimenticato il nome del nostro Dio e teso le mani verso un dio straniero,

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

forse che Dio non lo avrebbe scoperto, lui che conosce i segreti del cuore?

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Per te ogni giorno siamo messi a morte, stimati come pecore da macello.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Svègliati, perché dormi, Signore? Dèstati, non ci respingere per sempre.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Perché nascondi il tuo volto, dimentichi la nostra miseria e oppressione?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

Poiché siamo prostrati nella polvere, il nostro corpo è steso a terra. Sorgi, vieni in nostro aiuto;

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

salvaci per la tua misericordia.