Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Pou direktè koral la; Yon Sòm refleksyon pa fis a Koré yo O Bondye, nou te tande avèk zòrèy nou. Zansèt nou yo te pale nou travay ke Ou te fè nan jou pa yo, nan jou ansyen yo.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Ou menm, avèk pwòp men Ou, Ou te chase mete nasyon yo deyò, men Ou te plante yo. Ou te foule yo anba. Ou te aflije yo, Ou te gaye yo toupatou.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Konsa, se pa ak pwòp nepe pa yo ke yo te posede peyi a, ni se pa pwòp bra yo ki te sove yo, men se men dwat Ou avèk bra Ou, ak limyè prezans Ou an, akoz Ou te bay yo favè.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Se Ou menm ki Wa m, O Bondye. Òdone viktwa pou Jacob.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Ak pouvwa Ou menm, nou va pouse fè advèsè nou fè bak; Nan non Ou, nou va pile fè desann (sila) ki leve kont nou yo.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Paske mwen p ap mete konfyans nan banza mwen, ni se pa nepe m k ap sove mwen.

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Men Ou te sove nou kont advèsè nou yo, Epi Ou te fè tout (sila) ki rayi nou yo wont.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

Nan Bondye, nou te louwe tout lajounen. Nou va bay remèsiman a non Ou jis pou tout tan.

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Alò, koulye a, Ou rejte nou, e mennen nou nan gwo wont. Ou pa sòti ankò avèk lame nou yo.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Ou fè nou vire fè bak devan advèsè a, epi (sila) ki rayi nou yo fè piyaj pou kont yo.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Ou te fè nou kon mouton, tankou mouton ki te livre pou manje, epi te gaye nou pami nasyon yo.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Ou vann pèp Ou bon mache e Ou pa fè pwofi nan vant lan.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Ou fè nou repwòche devan vwazen nou yo, yon objè ki moke e giyonnen pa (sila) ki antoure nou yo.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Ou fè nou tounen yon vye mò pami nasyon yo, Yon rizib ki fè moun ri pami pèp yo.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Tout lajounen dezonè sa a rete la devan m, epi imilyasyon mwen kraze m nèt.

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Akoz vwa a (sila) ki fè m repwòch e ki meprize mwen, akoz prezans lènmi an avèk vanjè a.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Tout sa gen tan rive sou nou, men nou pa te bliye Ou, ni nou pa t aji nan manti selon akò Ou a.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Kè nou pa t vire fè bak, ni pa nou yo pa t varye soti nan chemen Ou.

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Malgre, Ou te kraze nou nan landwa chen mawon yo, e te kouvri nou avèk lonbraj lanmò a.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Si nou te bliye non a Bondye nou an, oswa lonje men nou vè yon lòt dye etranje,

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

èske Bondye pa ta dekouvri sa a? Paske Li konnen tout sekrè a kè yo.

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Men pou lakoz a Ou menm, nou vin touye tout lajounen. Nou konsidere tankou mouton k ap rive labatwa.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Leve Ou menm! Poukisa Ou ap dòmi, O SENYÈ? Leve nan dòmi! Pa rejte nou nèt.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Poukisa Ou kache figi Ou e bliye ke n ap soufri e oprime?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

Paske nanm nou te neye jis rive nan pousyè. Kò nou kole jis rive atè.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Leve monte! Bay nou sekou! Rachte nou pou koz lanmou dous Ou a.