Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
For the music director. A psalm (maskil) of the sons of Korah. God, we have heard with our own ears—our forefathers have told us—all you did in their times, long ago.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Through your power you drove out the other nations so you could settle our ancestors there; you defeated the nations and you sent our ancestors to occupy the land.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
They did not conquer the land using their swords; it was not through their own strength that the victory was won—it was by your strength, your power, and your presence with them, because you loved them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
God, you are my King; command victories for Jacob!
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Only through you can we repel our enemies; only in your name can we defeat our opponents.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
I do not trust my bow; I do not have confidence in my sword to save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
You are the one who saves us from our enemies; you defeat those who hate us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
God, we proudly thank you all day long, and praise your name forever. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But now you have rejected and disgraced us; you no longer accompany our armies.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
You made us run from our enemies, and those who hate us have taken whatever they wanted.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
You have handed us over like sheep to be slaughtered; you have scattered us among the other nations.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
You have sold your own people for next to nothing, making no profit on the sale.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
You have made a mockery of us before our neighbors, we are ridiculed and laughed at by those around us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
You have made us a joke to the other nations; they scornfully shake their heads at us.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
We are humiliated all day long; we hold our heads in shame,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
because of all the insults from the people mocking us, because our vengeful enemies are right in front of us.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this has happened to us even though we didn't forget you; we haven't been unfaithful to the promises we made to you.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
We have not turned away from you, not in thought, nor in action.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Even so, you crushed us, and made us into a jackal's den. You have covered us with the darkness of death.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten the name of our God, or worshiped other gods,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
wouldn't God have been aware of this, because he knows everyone's thoughts?
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
But because of you we are killed all day long; we're considered just sheep to be slaughtered.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Lord, wake up! Why are you sleeping? Get up! Don't turn your back on us forever!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Why do you look away from us and take no notice of our suffering and misery?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
We lie ruined in the dust, our bodies face down in the dirt.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Stand up! Come and help us! Save us because of your trustworthy love!
