Salmenes 40
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
I waited patiently for the LORD; and he inclined to me, and heard my cry.
2 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
He brought me up also out of an horrible pit, out of the miry clay, and set my feet on a rock, and established my goings.
3 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
And he has put a new song in my mouth, even praise to our God: many shall see it, and fear, and shall trust in the LORD.
4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
Blessed is that man that makes the LORD his trust, and respects not the proud, nor such as turn aside to lies.
5 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
Many, O LORD my God, are your wonderful works which you have done, and your thoughts which are to us-ward: they cannot be reckoned up in order to you: if I would declare and speak of them, they are more than can be numbered.
6 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
Sacrifice and offering you did not desire; my ears have you opened: burnt offering and sin offering have you not required.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
Then said I, See, I come: in the volume of the book it is written of me,
8 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
I delight to do your will, O my God: yes, your law is within my heart.
9 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
I have preached righteousness in the great congregation: see, I have not refrained my lips, O LORD, you know.
10 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
I have not hid your righteousness within my heart; I have declared your faithfulness and your salvation: I have not concealed your loving kindness and your truth from the great congregation.
11 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
Withhold not you your tender mercies from me, O LORD: let your loving kindness and your truth continually preserve me.
12 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
For innumerable evils have compassed me about: my iniquities have taken hold on me, so that I am not able to look up; they are more than the hairs of my head: therefore my heart fails me.
13 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
Be pleased, O LORD, to deliver me: O LORD, make haste to help me.
14 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
Let them be ashamed and confounded together that seek after my soul to destroy it; let them be driven backward and put to shame that wish me evil.
15 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
Let them be desolate for a reward of their shame that say to me, Aha, aha.
16 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
Let all those that seek you rejoice and be glad in you: let such as love your salvation say continually, The LORD be magnified.
17 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
But I am poor and needy; yet the Lord thinks on me: you are my help and my deliverer; make no tarrying, O my God.
