Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
Dawut yazghan küy: — (Eslime üchün) I Perwerdigar, ghezipingde tenbih bermigeysen, Qehringde méni jazalimighaysen!
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Chünki oqliring méni zeximlendürüp sanjidi, Qolung üstümdin qattiq basti.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Qattiq gheziping tüpeylidin etlirimde héch saqliq yoq, Gunahim tüpeylidin ustixanlirimda aram yoqtur.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Chünki gunahlirim boyumdin tashti; Ular kötürelmigüsiz éghir yüktek méni bésiwaldi.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Exmeqliqimdin jarahetlirim sésip, shelwerep ketti.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Azabtin bellirim tolimu pükülüp ketti, Kün boyi ghemge pétip yürimen!
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Chatiraqlirim otqa toldi, Etlirimning saq yéri yoqtur.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Men tolimu halsirap, ézilip kettim; Qelbimdiki azab-qayghu tüpeylidin hörkireymen.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Reb, barliq arzuyum köz aldingdidur; Uh tartishlirim Sendin yoshurun emes;
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Yürikim jighildap, halimdin kettim; Közlirimning nuri öchti.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Yar-buraderlirimmu méni urghan waba tüpeylidin, özlirini mendin tartti; Yéqinlirimmu mendin yiraq qachti.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Jénimni almaqchi bolghanlar tuzaq quridu; Manga ziyanni qestligenler zehirini chachmaqta; Ular kün boyi hiyle-mikirlerni oylimaqta.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Lékin men gas ademdek anglimaymen, Gacha ademdek aghzimni achmaymen;
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Berheq, men angliyalmaydighan gaslardek bolup qaldim; Aghzimda qilidighan reddiye-tenbih yoq.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Chünki ümidimni Sen Perwerdigargha baghlidim; Reb Xudayim, Sen iltijayimgha ijabet qilisen.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Chünki men: — «Ular méning üstümge chiqip maxtanmighay; Bolmisa, putlirim téyilip ketkende, ular shadlinidu» — dédim men.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Chünki men deldengship, tügishey dep qaldim, Azabim köz aldimdin ketmeydu.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Chünki men öz yamanliqimni iqrar qilimen; Gunahim üstide qayghurimen.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Lékin düshmenlirim jushqun hem küchlüktur; Qara chaplap, manga nepretlen’genlerning sani nurghundur.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Wapagha japa qilidighanlar bolsa, men bilen qarshilishidu; Chünki men yaxshiliqni közlep, intilimen.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
I Perwerdigar, mendin waz kechmigeysen! I Xudayim, mendin yiraqlashmighaysen!
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
I Reb, méning nijatliqim, Manga chapsan yardem qilghaysen!
