Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
Salmo. Di Davide. In memoria. Signore, non castigarmi nel tuo sdegno, non punirmi nella tua ira.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Le tue frecce mi hanno trafitto, su di me è scesa la tua mano.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Per il tuo sdegno non c'è in me nulla di sano, nulla è intatto nelle mie ossa per i miei peccati.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Le mie iniquità hanno superato il mio capo, come carico pesante mi hanno oppresso.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Putride e fetide sono le mie piaghe a causa della mia stoltezza.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Sono curvo e accasciato, triste mi aggiro tutto il giorno.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Sono torturati i miei fianchi, in me non c'è nulla di sano.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Afflitto e sfinito all'estremo, ruggisco per il fremito del mio cuore.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Signore, davanti a te ogni mio desiderio e il mio gemito a te non è nascosto.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Palpita il mio cuore, la forza mi abbandona, si spegne la luce dei miei occhi.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Amici e compagni si scostano dalle mie piaghe, i miei vicini stanno a distanza.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Tende lacci chi attenta alla mia vita, trama insidie chi cerca la mia rovina. e tutto il giorno medita inganni.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Io, come un sordo, non ascolto e come un muto non apro la bocca;
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
sono come un uomo che non sente e non risponde.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
In te spero, Signore; tu mi risponderai, Signore Dio mio.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Ho detto: «Di me non godano, contro di me non si vantino quando il mio piede vacilla».
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Poiché io sto per cadere e ho sempre dinanzi la mia pena.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Ecco, confesso la mia colpa, sono in ansia per il mio peccato.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
I miei nemici sono vivi e forti, troppi mi odiano senza motivo,
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
mi pagano il bene col male, mi accusano perché cerco il bene.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Non abbandonarmi, Signore, Dio mio, da me non stare lontano;
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
accorri in mio aiuto, Signore, mia salvezza.
