Salmenes 38

1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

O Yahweh, saannak a tubngaren iti ungetmo; saannak a dusaen iti pungtotmo.

2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

Ta sinugatnak dagiti panam; ken italtalmegnak dagiti imam.

3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

Masakit ti entero a bagik gapu iti ungetmo, saan a nasalun-at dagiti tulangko gapu iti basolko.

4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

Ta linapunosnak dagiti kinadakesko; nadagsenda unay nga awitko.

5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

Agnunog ken bumangsit dagiti sugatko gapu kadagiti minamaag a basbasolko.

6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

Nagdumog ken naibabainak iti inaldaw; agdungdung-awak nga agmalmalem.

7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

Ta inabaknak ti bain, ket agsaksakit ti entero a bagik.

8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

Agpipikel ken agkakapsutak; agasugak gapu iti ut-ot ti pusok.

9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

O Apo, maawatam dagiti tarigagay ti kaunggan ti pusok, ket saan a mailemmeng kenka dagiti as-asugko.

10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

Agkebbakebba ti pusok, agkakapsutak, ken aglidem ti panagkitak.

11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

Inadaywannak dagiti gagayyem ken kakaduak gapu iti kasasaadko; saandak nga asitgan dagiti kaarrubak.

12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

Agipakat kadagiti silo para kaniak dagiti agpanggep iti biagko. Agmalmalem nga agsasao kadagiti makadadael ken makaallilaw a sasao dagiti agtarigagay a mangdangran kaniak.

13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

Ngem siak, kaslaak maysa a tuleng a tao nga awan pulos mangngegna; kaslaak maysa nga umel a tao nga awan pulos maibagana.

14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

Kaslaak maysa a tao a saan a makangngeg ken awan maisungbatna.

15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

Awan duadua, nga urayenka, O Yahweh; sumungbatka, Apo a Diosko.

16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

Ibagak daytoy tapno saandak a pagkakatawaan dagiti kabusorko. No maikaglis ti sakak, agaramidda kadagiti nakaam-amak a banbanag kaniak.

17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

Ta dandaniakon maitublak, ket kanayon nga agsagsagabaak.

18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

Ipudnok ti basolko; maseknanak iti nagbasolak.

19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

Ngem adu dagiti kabusorko, adu dagiti gumurgura kaniak nga awan gapgapuna.

20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

Sinubadanda iti kinadakes ti kinaimbagko; pabpabasolendak uray no ikalikagumko ti nasayaat.

21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

Saannak a panawan, O Yahweh; a Diosko, saanka nga umadayo kaniak.

22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

Darasem ti umay a tumulong kaniak, O Apo, a salakanko.