Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Psalm by David, for a memorial. LORD, don’t rebuke me in your wrath, neither chasten me in your hot displeasure.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For your arrows have pierced me, your hand presses hard on me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no soundness in my flesh because of your indignation, neither is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my iniquities have gone over my head. As a heavy burden, they are too heavy for me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My wounds are loathsome and corrupt because of my foolishness.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I am in pain and bowed down greatly. I go mourning all day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my waist is filled with burning. There is no soundness in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Lord, all my desire is before you. My groaning is not hidden from you.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart throbs. My strength fails me. As for the light of my eyes, it has also left me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My lovers and my friends stand aloof from my plague. My kinsmen stand far away.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
They also who seek after my life lay snares. Those who seek my hurt speak mischievous things, and meditate deceits all day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I, as a deaf man, don’t hear. I am as a mute man who doesn’t open his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Yes, I am as a man who doesn’t hear, in whose mouth are no reproofs.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For I hope in you, LORD. You will answer, Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, “Don’t let them gloat over me, or exalt themselves over me when my foot slips.”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready to fall. My pain is continually before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I will declare my iniquity. I will be sorry for my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But my enemies are vigorous and many. Those who hate me without reason are numerous.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
They who render evil for good are also adversaries to me, because I follow what is good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Don’t forsake me, LORD. My God, don’t be far from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Hurry to help me, Lord, my salvation.
