Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Psalm of David for remembrance concerning the Sabbath-day. O Lord, rebuke me not in your wrath, neither chasten me in your anger.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For your weapons are fixed in me, and you have pressed your hand heavily upon me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
For there is no health in my flesh because of your anger; there is no peace to my bones because of my sins.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my transgressions have gone over mine head: they have pressed heavily upon me like a weighty burden.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My bruises have become noisome and corrupt, because of my foolishness.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I have been wretched and bowed down continually: I went with a mourning countenance all the day.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my soul is filled with mockings; and there is no health in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I have been afflicted and brought down exceedingly: I have roared for the groaning of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
But all my desire is before you; and my groaning is not hidden from you.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart is troubled, my strength has failed me; and the light of mine eyes is not with me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My friends and my neighbours drew near before me, and stood still; and my nearest of kin stood afar off.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
While they pressed hard upon me that sought my soul: and they that sought my hurt spoke vanities, and devised deceits all the day.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I, as a deaf man, heard not; and was as a dumb man not opening his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
And I was as a man that hears not, and who has no reproofs in his mouth.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For I hoped in you, O Lord: you will hear, O Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, Lest mine enemies rejoice against me: for when my feet were moved, they spoke boastingly against me.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready for plagues, and my grief is continually before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I will declare mine iniquity, and be distressed for my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But mine enemies live, and are mightier than I: and they that hate me unjustly are multiplied.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
They that reward evil for good slandered me; because I followed righteousness.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Forsake me not, O Lord my God: depart not from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Draw near to my help, O Lord of my salvation.
