Salmenes 36
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.
In finem. Servo Domini ipsi David. [Dixit injustus ut delinquat in semetipso: non est timor Dei ante oculos ejus.
2 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.
Quoniam dolose egit in conspectu ejus, ut inveniatur iniquitas ejus ad odium.
3 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
Verba oris ejus iniquitas, et dolus; noluit intelligere ut bene ageret.
4 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
Iniquitatem meditatus est in cubili suo; astitit omni viæ non bonæ: malitiam autem non odivit.
5 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
Domine, in cælo misericordia tua, et veritas tua usque ad nubes.
6 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
Justitia tua sicut montes Dei; judicia tua abyssus multa. Homines et jumenta salvabis, Domine,
7 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
quemadmodum multiplicasti misericordiam tuam, Deus. Filii autem hominum in tegmine alarum tuarum sperabunt.
8 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
Inebriabuntur ab ubertate domus tuæ, et torrente voluptatis tuæ potabis eos:
9 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
quoniam apud te est fons vitæ, et in lumine tuo videbimus lumen.
10 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
Prætende misericordiam tuam scientibus te, et justitiam tuam his qui recto sunt corde.
11 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
Non veniat mihi pes superbiæ, et manus peccatoris non moveat me.
12 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
Ibi ceciderunt qui operantur iniquitatem; expulsi sunt, nec potuerunt stare.]
