Salmenes 35

1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

O Yahweh, agtignayka a maibusor kadagiti agtigtignay a maibusor kaniak; gubatem dagiti manggubat kaniak.

2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

Alaem ti bassit ken dakkel a kalasagmo; tumakderka ket tulongannak.

3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

Usarem ti gayang ken panggubat a wasaymo a maibusor kadagiti mangkamkamat kaniak; ibagam iti kararuak, “Siak ti salakanmo.”

4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

Maibabain ken madadael koma dagiti mangbirok iti biagko. Mapasanud ken matikaw koma dagiti agpanggep a mangdangran kaniak.

5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

Agbalinda koma a kas taep a maiyangin, bayat iti panangpapanaw ti anghel ni Yahweh kadakuada.

6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

Sumipnget ken gumalis koma ti dalanda, bayat iti panangkamat ti anghel ni Yahweh kadakuada.

7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.

Awan gapgapuna nga inwayatda ti iketda kaniak; awan gapgapuna a nagkalida iti abut para iti biagko.

8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

Un-unaan koma ida ti pannakadadael a saanda a mapakpakadaan. Tiliwen koma ida ti iket nga inwayatda. Matnagda koma iti daytoy, iti pakadadaelanda.

9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

Ngem agrag-oak kenni Yahweh ken iti panangisalakanna.

10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

Iti amin a pigsak, ibagak, “O Yahweh, siasino ti kas kenka, a mangis-ispal kadagiti maidaddadanes manipud kadagiti napigsa unay para kadakuada ken kadagiti nakurapay ken agkasapulan manipud kadagiti mangpadas nga agtakaw kadakuada?”

11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

Tumakder dagiti saan a nalinteg a saksi; pabasolendak a siuulbod.

12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

Sinubadandak iti dakes para iti naimbag. Agladladingitak unay.

13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.

Ngem, idi masakitda, nagkawesak iti nakersang a lupot; nagayunarak para kadakuada a nakadumog ti ulok a dimmanon iti barukongko.

14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

Nagladladingitak a kasla gapu iti kabsatko; nakadumogak nga agdungdung-aw a kasla gapu iti inak.

15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.

Ngem idi naitibkolak, nagrag-oda ken naguummongda; naguummongda a maibusor kaniak, ket naklaatak kadakuada. Saandak a sinardengan a kinabkabil.

16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

Linalaisdak nga awanan panagraem; pinagngaretngetda dagiti ngipenda kaniak.

17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

O Apo, kasano pay kabayag a buybuyaem? Ispalem ti kararuak manipud kadagiti makadadael a panangdarupda, ti biagko manipud kadagiti leon.

18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

Ket iti dakkel a taripnong, agyamanakto kenka; iti nagbabaetan dagiti adu a tattao, agdayawakto kenka.

19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

Saanmo nga ipalubos nga agrag-o kaniak dagiti manangallilaw a kabusorko; saanmo nga ipalubos nga ipatungpalda dagiti nadangkes a panggepda.

20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

Ta saanda nga agsao iti kappia, ngem agpanunotda kadagiti makaallilaw a sasao a maibusor kadagiti adda iti dagami nga agbibiag iti kappia.

21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

Ungapenda dagiti ngiwatda a maibusor kaniak; kinunada, “Ha, ha, nakita dagiti matami.”

22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

Nakitam daytoy, O Yahweh, saanka koma nga agulimek; O Apo, saanka koma nga umadayo kaniak.

23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

Agriingka ket ikaluyanak; O Diosko ken Apok, ikanawam ti ikalkalintegak.

24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

O Yahweh a Diosko, gapu iti kinalintegmo, Ikanawanak; saanmo nga ipalubos nga agrag-oda iti pannakaparmekko.

25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

Saanmo nga ipalubos nga ibagada iti pusoda, “Aha, adda kadakami ti kayatmi.” Saanmo nga ipalubos nga ibagada, “Inalun-onmin isuna.”

26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

Ibabain ken tikawem dagiti mayat a mangdangran kaniak. Makaluban koma iti pannakaibabain ken pannakadadael iti dayaw dagiti manguy-uyaw kaniak.

27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

Agpukkaw koma iti rag-o ken agragsak dagiti umanamong iti ikalkalintegak; agtultuloy koma a kunada, “Madaydayaw koma ni Yahweh, isuna a maragsakan iti pagsayaatan ti adipenna.”

28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

Ket ibagak ti hustisiam ken agmalmalem nga idaydayawka.