Salmenes 34

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

Pisarema raDhavhidhi. Paakaita seanopenga pamberi paAbhimereki; uyo akamudzinga, iye akaenda hake. Ndinorumbidza Jehovha nguva dzose; kurumbidzwa kwake kucharamba kuri pamiromo yangu.

2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

Mwoyo wangu uchazvirumbidza muna Jehovha; vanotambudzika ngavanzwe vafare.

3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

Kudzai Jehovha pamwe chete neni; ngatikudzei zita rake pamwe chete.

4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

Ndakachema kuna Jehovha akandipindura; akandisunungura pakutya kwangu kwose.

5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

Vanotarira kwaari vanopenya; zviso zvavo hazvingambofukidzwi nenyadzi.

6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

Murombo uyu akadana, uye Jehovha akamunzwa; akamuponesa pakutambudzika kwake kwose.

7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

Mutumwa waJehovha anokomberedza avo vanomutya, uye anovasunungura.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Ravirai henyu muone kuti Jehovha akanaka; akaropafadzwa munhu anovanda maari.

9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Ityai Jehovha, imi vatsvene vake, nokuti vanomutya havana chavanoshayiwa.

10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

Shumba dzinopera simba uye dzinofa nenzara, asi avo vanotsvaka Jehovha havashayiwi chinhu chakanaka.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Uyai, vana vangu, nditeererei; ndichakudzidzisai kutya Jehovha.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Ani naani wenyu anoda upenyu, uye uchida kuona mazuva akawanda,

13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

dzora rurimi rwako pane zvakaipa nemiromo yako pakureva nhema.

14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

Ibva pane zvakaipa ugoita zvakanaka; tsvaka rugare uye urutevere.

15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

Meso aJehovha ari pamusoro pavakarurama uye nzeve dzake dzinonzwa kuchema kwavo;

16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

chiso chaJehovha chinovenga avo vanoita zvakaipa, kuti abvise chiyeuchidzo chavo panyika.

17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

Vakarurama vanodanidzira, uye Jehovha anovanzwa; anovarwira pakutambudzika kwavo kwose.

18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

Jehovha ari pedyo navane mwoyo yakaputsika uye anoponesa avo vakapwanyika pamweya.

19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

Akarurama angava namatambudziko mazhinji, asi Jehovha anomurwira paari ose;

20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

anochengetedza mapfupa ake ose, hakuna nerimwe rawo richavhunika.

21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

Zvakaipa zvichauraya vakaipa; vavengi vavakarurama vachapiwa mhosva.

22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Jehovha anodzikinura varanda vake; hapana kana mumwe anovanda maari achapiwa mhosva.