Salmenes 34

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

Na Rawiri, i tona ahua i rere ke ra i te aroaro o Apimereke; na pei ana ia, a haere ana. Ka whakapaingia e ahau a Ihowa i nga wa katoa; he whakamoemiti tonu ta toku mangai ki a ia.

2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

Ka whakamanamana toku wairua ki a Ihowa: ka rongo te hunga mahaki, a ka hari.

3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

Kia whakanui tahi tatou i a Ihowa, kia whakateitei tahi hoki i tona ingoa.

4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

I rapu ahau i a Ihowa, a rongo mai ana ia ki ahau, whakaorangia ana ahau e ia i oku wehi katoa.

5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

I titiro ratou ki a ia, a kua marama: a kahore rawa he whakama o o ratou mata.

6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

I karanga tenei tangata iti, a whakarongo ana a Ihowa, whakaora ana i a ia i ona whakapawera katoa.

7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

E noho ana te anahera a Ihowa i tetahi taha, i tetahi taha, o te hunga e wehi ana i a ia, a e whakaora ana i a ratou.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Whakamatauria, kia kite ai koutou i te pai o Ihowa: ka hari te tangata e whakawhirinaki ana ki a ia.

9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Kia wehi ki a Ihowa, e tona hunga tapu: e kore hoki e hapa nga tangata e wehi ana i a ia.

10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

E hapa ana nga kuao raiona, e mate ana i te kai: ko te hunga ia e rapu ana ki a Ihowa, e kore e hapa i tetahi mea pai.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Haere mai, e nga tamariki, whakarongo ki ahau: maku koutou e ako kia wehi ki a Ihowa.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Ko wai te tangata e hiahia ana ki te ora, e whai ana kia maha nga ra, kia kite i te pai?

13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

Tiakina tou arero kei kino, ou ngutu kei korero hianga.

14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

Mawehe atu i te kino, mahia te pai; rapua te ata noho, whaia hoki.

15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

E tau ana nga kanohi o Ihowa ki te hunga tika; me ona taringa ki ta ratou karanga.

16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

E he ana te mata o Ihowa ki nga kaimahi i te kino, hei hatepe i a ratou i te whenua kei maharatia.

17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

I karanga te hunga tika, a i whakarongo a Ihowa, whakaorangia ana ratou e ia i o ratou whakapawera katoa.

18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

E tata ana a Ihowa ki te hunga ngakau maru: ka whakaorangia ano e ia te hunga wairua iro.

19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

He tini nga mate o te tangata tika: otiia e whakaorangia ana ia e Ihowa i roto i era katoa.

20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

E tiakina ana e ia ona wheua katoa: e kore tetahi e whati.

21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

Ka mate i te kino te tangata hara; a ka he te hunga e kino ana ki te tangata tika.

22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

E hokona ana e Ihowa te wairua o ana pononga, e kore ano e he tetahi o te hunga e whakawhirinaki ana ki a ia.