Salmenes 34

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

Davidi, cum immutavit vultum suum coram Achimelech, et dimisit eum, et abiit. Benedicam Dominum in omni tempore; semper laus ejus in ore meo.

2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

In Domino laudabitur anima mea: audiant mansueti, et lætentur.

3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

Magnificate Dominum mecum, et exaltemus nomen ejus in idipsum.

4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

Exquisivi Dominum, et exaudivit me; et ex omnibus tribulationibus meis eripuit me.

5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

Accedite ad eum, et illuminamini; et facies vestræ non confundentur.

6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

Iste pauper clamavit, et Dominus exaudivit eum, et de omnibus tribulationibus ejus salvavit eum.

7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

Immittet angelus Domini in circuitu timentium eum, et eripiet eos.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Gustate et videte quoniam suavis est Dominus; beatus vir qui sperat in eo.

9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Timete Dominum, omnes sancti ejus, quoniam non est inopia timentibus eum.

10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

Divites eguerunt, et esurierunt; inquirentes autem Dominum non minuentur omni bono.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Venite, filii; audite me: timorem Domini docebo vos.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Quis est homo qui vult vitam; diligit dies videre bonos?

13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

Prohibe linguam tuam a malo, et labia tua ne loquantur dolum.

14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

Diverte a malo, et fac bonum; inquire pacem, et persequere eam.

15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

Oculi Domini super justos, et aures ejus in preces eorum.

16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

Vultus autem Domini super facientes mala, ut perdat de terra memoriam eorum.

17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

Clamaverunt justi, et Dominus exaudivit eos; et ex omnibus tribulationibus eorum liberavit eos.

18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

Juxta est Dominus iis qui tribulato sunt corde, et humiles spiritu salvabit.

19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

Multæ tribulationes justorum; et de omnibus his liberabit eos Dominus.

20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

Custodit Dominus omnia ossa eorum: unum ex his non conteretur.

21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

Mors peccatorum pessima; et qui oderunt justum delinquent.

22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Redimet Dominus animas servorum suorum, et non delinquent omnes qui sperant in eo.