Salmenes 34

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

To Dauid, whanne he chaungide his mouth bifor Abymalech, and he `droof out Dauid, `and he yede forth. I schal blesse the Lord in al tyme; euere his heriyng is in my mouth.

2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

Mi soule schal be preisid in the Lord; mylde men here, and be glad.

3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

Magnyfie ye the Lord with me; and enhaunse we his name into it silf.

4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

I souyte the Lord, and he herde me; and he delyueride me fro alle my tribulaciouns.

5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

Neiye ye to him, and be ye liytned; and youre faces schulen not be schent.

6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

This pore man criede, and the Lord herde hym; and sauyde hym fro alle hise tribulaciouns.

7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

The aungel of the Lord sendith in the cumpas of men dredynge hym; and he schal delyuere hem.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Taaste ye, and se, for the Lord is swete; blessid is the man, that hopith in hym.

9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Alle ye hooli men of the Lord, drede hym; for no nedynesse is to men dredynge hym.

10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

Riche men weren nedi, and weren hungri; but men that seken the Lord schulen not faile of al good.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Come, ye sones, here ye me; Y schal teche you the drede of the Lord.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Who is a man, that wole lijf; loueth to se good daies?

13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

Forbede thi tunge fro yuel; and thi lippis speke not gile.

14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

Turne thou awei fro yuel, and do good; seke thou pees, and perfitli sue thou it.

15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

The iyen of the Lord ben on iust men; and hise eeren ben to her preiers.

16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

But the cheer of the Lord is on men doynge yuels; that he leese the mynde of hem fro erthe.

17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

Just men cryeden, and the Lord herde hem; and delyueride hem fro alle her tribulaciouns.

18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

The Lord is nyy hem that ben of troblid herte; and he schal saue meke men in spirit.

19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

Many tribulaciouns ben of iust men; and the Lord schal delyuere hem fro alle these.

20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

The Lord kepith alle the boonys of hem; oon of tho schal not be brokun.

21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

The deth of synneris is werst; and thei that haten a iust man schulen trespasse.

22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

The Lord schal ayenbie the soulis of hise seruauntis; and alle, that hopen in him, schulen not trespasse.