Salmenes 31
1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
For the leader. A psalm of David. In you, O Lord, I take refuge; let me never be put to shame. Rescue me in your faithfulness;
2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
incline to me your ear. Deliver me speedily. Be to me a rock of defence, a fortified house, to save me.
3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
For my rock and my fortress are you; lead me and guide me so your name will be honoured.
4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Draw me out of the net they have hid for me, for you yourself are my refuge.
5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
Into your hand I commend my spirit: you ransom me, Lord, faithful God.
6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
I hate those devoted to worthless idols; I trust in the Lord.
7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
I will rejoice and be glad in your love, because you have looked on my misery, and cared for me in my distress.
8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
You have not given me into the enemy’s hand, you have set my feet in a spacious place.
9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Be gracious to me, Lord, for I am distressed; my eye is wasted away with sorrow.
10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
For my life is consumed with grief, and my years with sighing. My strength is broken with misery, my bones waste away.
11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
The scorn of all my foes, the butt of my neighbours am I, a terror to my acquaintance. At the sight of me in the street people turn quickly away.
12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
I am clean forgotten like the dead, am become like a ruined vessel.
13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
I hear the whispers of many – terror on every side – scheming together against me, plotting to take my life.
14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
But my trust is in you, Lord. ‘You are my God,’ I say;
15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
my times are in your hand, save me from the hand of the foes who pursue me.
16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Make your face to shine on your servant, save me in your love.
17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
Put me not, O Lord, to shame, for I have called upon you. Let the wicked be put to shame silent in Sheol. (Sheol h7585)
18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Strike the false lips dumb, that speak proudly against the righteous with haughtiness and contempt.
19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
How great is the goodness you have treasured for those who fear you, and wrought for those who take refuge in you, in plain sight of all!
20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
In your sheltering wings you hide them from plottings of people, you keep them safe in a bower from the chiding of tongues.
21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blest be the Lord for the wonderful love he has shown me in time of distress.
22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
For I had said in panic, ‘I am driven clean out of your sight.’ But you heard my plea, when I cried to you for help.
23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
Love the Lord, all you faithful; the Lord protects the loyal, but repays the haughty in full.
24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Let your hearts be courageous and strong, all you who wait on the Lord.
