Salmenes 31

1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

For the end, a Psalm of David, [an utterance] of extreme fear. O Lord, I have hoped in you; let me never be ashamed: deliver me in your righteousness and rescue me.

2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

Incline your ear to me; make haste to rescue me: be you to me for a protecting God, and for a house of refuge to save me.

3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

For you are my strength and my refuge; and you shall guide me for your name's sake, and maintain me.

4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

You shall bring me out of the snare which they have hidden for me; for you, O Lord, are my defender.

5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

Into your hands I will commit my spirit: you have redeemed me, O Lord God of truth.

6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

You has hated them that idly persist in vanities: but I have hoped in the Lord.

7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

I will exult and be glad in your mercy: for you have looked upon mine affliction; you have saved my soul from distresses.

8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

And you have not shut me up into the hands of the enemy: you have set my feet in a wide place.

9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

Pity me, O Lord, for I am afflicted: my eye is troubled with indignation, my soul and by belly.

10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

For my life is spent with grief, and my years with groanings: my strength has been weakened through poverty, and my bones are troubled.

11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

I became a reproach amongst all mine enemies, but exceedingly so to my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that saw me without fled from me.

12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

I have been forgotten as a dead man out of mind: I am become as a broken vessel.

13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

For I heard the slander of many that lived round about: when they were gathered together against me, they took counsel to take my life.

14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

But I hoped in you, O Lord: I said, You are my God.

15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

My lots are in your hands: deliver me from the hand of mine enemies,

16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

and from them that persecute me. Make your face to shine upon your servant: save me in your mercy.

17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)

O Lord, let me not be ashamed, for I have called upon you: let the ungodly be ashamed, and brought down to Hades. (Sheol h7585)

18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

Let the deceitful lips become dumb, which speak iniquity against the righteous with pride and scorn.

19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

How abundant is the multitude of your goodness, O Lord, which you have laid up for them that fear you! you have wrought [it] out for them that hope on you, in the presence of the sons of men.

20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

You will hide them in the secret of your presence from the vexation of man: you will screen them in a tabernacle from the contradiction of tongues.

21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

Blessed be the Lord: for he has magnified his mercy in a fortified city.

22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

But I said in my extreme fear, I am cast out from the sight of your eyes: therefore you did listen, O Lord, to the voice of my supplication when I cried to you.

23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

Love the Lord, all you his saints: for the Lord seeks for truth, and renders [a reward] to them that deal very proudly.

24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

Be of good courage, and let your heart be strengthened, all you that hope in the Lord.