Salmenes 27

1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

Ko e Saame ʻa Tevita. Ko ʻeku maama mo hoku fakamoʻui ʻa Sihova; te u manavahē kia hai? Ko e mālohi ʻo ʻeku moʻui ʻa Sihova; pea te u manavahē kia hai?

2 Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.

‌ʻI he haʻu kiate au ʻae kau angahala, ko hoku ngaahi fili mo e kau fakamamahi kiate au, ke kai ʻo ʻosi hoku kakano, naʻa nau tūkia ʻo hinga.

3 Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.

Kapau ʻe fakataha ʻae kautau ke tauʻi au, ʻe ʻikai manavahē hoku loto; neongo ʻae tuʻu mai ʻae tau kiate au, te u falala pe ʻi he meʻa ni.

4 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.

Ko e meʻa ʻe taha kuo u kole kia Sihova, ʻaia te u kumi ki ai; koeʻuhi ke u nofomaʻu ʻi he fale ʻo Sihova ʻi he ʻaho kotoa pē ʻo ʻeku moʻui, ke mamata ki he lelei ʻo Sihova, mo fehuʻi ʻi hono faletapu.

5 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.

He te ne fufū au ʻi he ʻaho ʻoe mamahi ʻi hono ʻafioʻanga: te ne fufū au ʻi he potu lilo ʻo hono fale fehikitaki; te ne fokotuʻu au ki he funga maka.

6 Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.

Pea ko eni, ʻe hiki ke māʻolunga hake hoku ʻulu ki hoku ngaahi fili ʻoku takatakai au: ko ia te u ʻohake ʻi hono fale fehikitaki ʻae ngaahi feilaulau ʻae fiefia; te u hiva, ʻio, te u hiva ʻaki ʻae fakafetaʻi kia Sihova.

7 Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!

Ke ke ongoʻi, ʻE Sihova, ʻo kau ka tangi ʻaki hoku leʻo: ke ke ʻaloʻofa mai foki kiate au, ʻo talia au.

8 Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.

[ʻI hoʻo folofola pehē], “Mou kumi ki hoku fofonga; naʻe pehē leva ʻe hoku loto kiate koe, Ko ho fofonga, ʻE Sihova, te u kumi.”

9 Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!

‌ʻOua naʻa ke fufū ho fofonga ʻiate au; ʻoua naʻa ke tukuange hoʻo tamaioʻeiki ʻi ho houhau: naʻa ke tokoni au; ʻoua naʻa ke tuku au, pe siʻaki au, ʻE ʻOtua ʻo ʻeku moʻui.

10 For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.

‌ʻOka liʻaki au ʻe heʻeku tamai mo ʻeku faʻē, ʻe toʻo hake au ʻe Sihova.

11 Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!

‌ʻAko kiate au ho hala, ʻE Sihova, mo tataki au ʻi he hala ʻilongofua, koeʻuhi ko hoku ngaahi fili.

12 Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.

‌ʻOua naʻa ke tukuange au ki he loto ʻo hoku ngaahi fili: he kuo tuʻu hake ʻo angatuʻu kiate au ʻae kau fakamoʻoni loi, mo ia ʻoku mānava ʻaki ʻae fai kovi.

13 O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -

Ka ne ʻikai te u tui ke u mamata ki he finangalo ʻofa ʻo Sihova ʻi he fonua ʻoe moʻui, pehē kuo u ilifia.

14 Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!

‌ʻAmanaki lelei kia Sihova: pea ke lototoʻa, pea te ne fakamālohi ho loto: ʻoku ou pehē, ʻamanaki lelei kia Sihova.