Salmenes 25

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

David ih Saam laa. Aw Angraeng, ka hinghaih kang tathlang.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

Aw ka Sithaw, na nuiah kam ha: na zatsak hmah loe, ka misanawk mah na pazawk o hmah nasoe.

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

Ue, na nuiah amha kaminawk boih loe azathaih tong o mak ai: takung tiodeh om ai ah oep om ai ah khosah kaminawk loe azatpaw o tih.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

Aw Angraeng, na loklamnawk to na patuek ah loe, na caehhaih loklamnawk to na hnusak ah.

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

Nang loe ka pahlonghaih Sithaw ah na oh pongah, na loktang thungah na hoi ah loe, na patuk ah; ni thokkruek nang ni kang zing.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

Aw Angraeng, canghnii hoiah kaom na palungnathaih hoi nam lunghaih to pahnet hmah.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

Ka qoeng thuem naah ka sak ih, zaehaihnawk hoi lokaekhaihnawk to poek hmah lai ah: Aw Angraeng, nang loe na hoih moe, palungnathaih na tawnh baktih toengah na pahnet hmah.

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

Angraeng loe toeng moe, hoih pongah zaehaih tawn kaminawk hanah angmah ih loklam to patuek.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

Mi tlim ah khosah kaminawk to toenghaih a hnuksak, poeknaem kaminawk hanah angmah ih loklam to patuk.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

Angraeng ih loklamnawk loe, a lokmaihaih hoi a thuih ih loknawk pazui kaminawk boih hanah, palungnathaih hoi loktang ah oh.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

Aw Angraeng, ka sakpazaehaih len parai cadoeh, na hmin rang hoiah tahmen ah.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

Angraeng zii kami loe mi aa? To kami hanah a qoih pae ih loklam to patuk tih.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

Anih loe hoihaih hoi khosah ueloe, anih ih ca mah long to toep tih.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

Angraeng zii kaminawk loe, panoek thai ai ih a lokmaihaih to panoeksak.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

Ka mik mah Angraeng khue ni danh; anih mah thaang pongah kaman ka khok to na khramh pae tih.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

Kaimabueng patangkhanghaih hoiah ka oh sut pongah, kai khaeah angqoi ah loe, na tahmen rae ah.

17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!

Poek patanghaih ka thuilaek ai: khosak binghaih thung hoi na loisak ah.

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

Ka patanghaih hoi pacip paaahaih to na khen paeh loe, ka zaehaihnawk boih na tahmen ah.

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

Ka misanawk loe pop o phi, nihcae mah paroeai kai ang hnukma o, tiah panoek ah.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

Ka hinghaih hae pakaa ah loe, na pahlong ah: nang thungah ka buep pongah, azat na pawsak hmah.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

Nang kang zing pongah, poekciimhaih hoi toenghaih mah na pakaa nasoe.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

Aw Sithaw, Israel hae raihaihnawk boih thung hoiah akrang ah!