< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
¡Dios mío, Dios mío! ¿por qué me has dejado? ¿estás lejos de mi salud, de las palabras de mi gemido?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Dios mío, clamo de día, y no oyes; y de noche, y no hay para mí silencio.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Y tú, santo, habitante, alabanzas de Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
En ti esperaron nuestros padres: esperaron, y los salvaste.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Clamaron a ti, y fueron librados: esperaron en ti, y no se avergonzaron.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Y yo, gusano, y no varón: vergüenza de hombres y desecho del pueblo.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Todos los que me ven, escarnecen de mí: echan de los labios, menean la cabeza.
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Remíte se a Jehová, líbrele, que le quiere bien.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Empero tú eres el que me sacó del vientre: el que me haces esperar desde los pechos de mi madre.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Sobre ti estoy echado desde la matriz: desde el vientre de mi madre tú eres mi Dios.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
No te alejes de mí, porque la angustia está cerca: porque no hay quien ayude.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Rodeáronme muchos toros: fuertes toros de Basán me cercaron.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Abrieron sobre mí su boca, como león que hace presa y que brama.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Como aguas me escurrí, y descoyuntáronse todos mis huesos: mi corazón fue como cera desliéndose en medio de mis entrañas.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Secóse como un tiesto mi vigor, y mi lengua se pegó a mis paladares: y en el polvo de la muerte me has puesto.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Porque me rodearon perros: cercáronme cuadrilla de malignos: horadaron mis manos y mis pies.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Contaría todos mis huesos: ellos miran, me consideran:
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Partieron entre sí mis vestidos: y sobre mi ropa echaron suertes.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Mas tú, Jehová, no te alejes: fortaleza mía, apresúrate para mi socorro.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Escapa de la espada mi alma; de poder del perro mi única.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Sálvame de la boca del león: y de los cuernos de los unicornios óyeme.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Contaré tu nombre a mis hermanos: en medio de la congregación te alabaré.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Los que teméis a Jehová, alabádle; toda la simiente de Jacob, glorificádle; y teméd de él toda la simiente de Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Porque no menospreció, ni abominó, la aflicción del pobre, ni escondió su rostro de él: y cuando clamó a él, le oyó.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
De ti será mi alabanza en la grande congregación: mis votos pagaré delante de los que le temen.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Comerán los pobres, y hartarse han: alabarán a Jehová los que le buscan: vivirá vuestro corazón para siempre.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Acordarse han, y volverse han a Jehová todos los términos de la tierra; y humillarse han delante de ti todas las familias de las gentes.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Porque de Jehová es el reino: y él se enseñoreará de las naciones.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Comieron, y adoraron todos los gruesos de la tierra: delante de él se arrodillaron todos los que descienden al polvo: y sus almas no vivificaron.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
La simiente le servirá: será contada a Jehová perpetuamente.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Vendrán, y anunciarán al pueblo que naciere, su justicia que él hizo.

< Salmenes 22 >