< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Przewodnikowi chóru, na Ajjelet haszahar. Psalm Dawida. Boże mój, Boże mój, czemu mnie opuściłeś? [Czemu] jesteś [tak] daleki od wybawienia mnie, od słów mego jęku?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Boże mój, wołam we dnie, a nie odzywasz się do mnie; w nocy, a nie mogę się uspokoić.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Ale ty jesteś Święty, mieszkający wśród chwały Izraela.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
Tobie ufali nasi ojcowie, ufali i wyzwoliłeś ich.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Do ciebie wołali i zostali wybawieni, tobie ufali i się nie zawiedli.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Ja zaś jestem robakiem, a nie człowiekiem, pośmiewiskiem ludzi i wzgardą ludu.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Wszyscy, którzy mnie widzą, szydzą ze mnie, wykrzywiają usta, potrząsają głową, [mówiąc]:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Zaufał PANU, niech go wyzwoli; niech go ocali, skoro go kocha.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Ale to ty mnie wydobyłeś z łona, napełniłeś mnie ufnością jeszcze u piersi mojej matki.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Na ciebie byłem zdany od narodzenia, od łona matki ty jesteś moim Bogiem.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Nie oddalaj się ode mnie, bo utrapienie bliskie, a nie ma nikogo, kto by [mnie] wspomógł.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Otoczyło mnie mnóstwo cielców, osaczyły mnie byki Baszanu.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Rozwarły na mnie swe paszcze jak lew drapieżny i ryczący.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Rozpłynąłem się jak woda i rozłączyły się wszystkie moje kości; moje serce stało się jak wosk, roztopiło się w moim wnętrzu.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Moja siła wyschła jak skorupa, a mój język przylgnął do podniebienia; położyłeś mnie w prochu śmierci.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Psy bowiem mnie osaczyły, obległa mnie zgraja złoczyńców; przebili moje ręce i nogi.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Mogę policzyć wszystkie moje kości; a oni patrzą na mnie, przypatrują się.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Dzielą między siebie moje szaty i o moją tunikę rzucają losy.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Ale ty, PANIE, nie oddalaj się; mocy moja, spiesz mi na ratunek.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Ocal od miecza moją duszę, od mocy psów cenną [duszę] moją.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Wybaw mnie z lwiej paszczy, [bo] i od rogów jednorożców mnie ocaliłeś.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
Będę głosił twoje imię moim braciom, będę cię chwalił pośród zgromadzenia.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Chwalcie PANA, wy, którzy się go boicie; wysławiajcie go, całe potomstwo Jakuba; bójcie się go, wszyscy potomkowie Izraela.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Bo nie wzgardził ani się nie brzydził utrapieniem ubogiego, ani nie ukrył przed nim swego oblicza, lecz gdy [ten] do niego wołał, wysłuchał go.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Od ciebie [pochodzi] moja chwała w wielkim zgromadzeniu; wypełnię swoje śluby wobec tych, którzy się ciebie boją.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Ubodzy będą jeść i nasycą się, chwalić PANA będą ci, którzy go szukają; wasze serce będzie żyć na wieki.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Przypomną sobie i nawrócą się do PANA wszystkie krańce ziemi i oddadzą pokłon przed twoim obliczem wszystkie rodziny narodów.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Do PANA bowiem należy królestwo i on panuje nad narodami.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Wszyscy bogaci ziemi będą jeść i oddawać mu pokłon, upadną przed jego obliczem wszyscy, którzy zstępują w proch, którzy nie mogą swej duszy zachować przy życiu.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
Potomstwo będzie mu służyć i będzie poczytane Panu za pokolenie.
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Przyjdą i ludowi, który się narodzi, opowiedzą jego sprawiedliwość – że on tak uczynił.

< Salmenes 22 >