< Salmenes 22 >

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Au maître-chantre. — Sur «Biche de l'aurore». — Psaume de David. Mon Dieu, mon Dieu, pourquoi m'as-tu abandonné Pourquoi restes-tu loin, sans me secourir, Sans écouter mon gémissement?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
Mon Dieu, je crie le jour, — et tu ne réponds pas; La nuit — et je n'ai point de repos.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Cependant, tu es le Saint, Dont le trône est environné des louanges d'Israël.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
C'est en toi que se sont confiés nos pères; Ils ont eu confiance, et tu les as délivrés.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Ils ont crié vers toi, et ils ont été sauvés. Ils se sont confiés en toi, et ils n'ont pas été déçus.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Mais moi, je suis un ver de terre et non un homme, L'opprobre des hommes et le méprisé du peuple.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
Tous ceux qui me voient se moquent de moi; Ils ricanent, ils hochent la tête en disant:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
«Qu'il se repose sur l'Éternel, et l'Éternel le délivrera; Il le sauvera, puisqu'il a mis en lui son affection!»
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Oui, c'est toi qui m'as tiré du sein de ma mère, Et qui m'as fait reposer en paix dans ses bras.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
J'ai été remis entre tes mains dès ma naissance; Dès le sein de ma mère, tu as été mon Dieu.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Ne t'éloigne pas de moi, quand la détresse est proche, Quand il n'y a personne pour me secourir!
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
De nombreux taureaux sont autour de moi; Les robustes taureaux de Basan m'enveloppent.
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Mes ennemis ouvrent leur bouche contre moi, Comme un lion qui déchire et rugit.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Je suis comme l'eau qui s'écoule, Et tous mes os se sont disjoints; Mon coeur est comme la cire: Il se fond dans mes entrailles.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Ma vigueur est desséchée comme la brique; Ma langue s'attache à mon palais, Et tu m'as couché dans la poussière de la mort.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
Car des chiens m'ont environné; Une bande de malfaiteurs m'a entouré; Ils ont percé mes mains et mes pieds.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Je pourrais compter tous mes os! Mes ennemis me regardent et m'observent:
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Ils partagent entre eux mes vêtements, Et ils tirent ma robe au sort.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Toi donc, ô Éternel, ne t'éloigne pas! Toi qui es ma force, accours à mon aide!
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Délivre mon âme de l'épée, Ma vie, de la dent des chiens!
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Sauve-moi de la gueule du lion Et des cornes des buffles! Oui, tu m'as exaucé!
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
J'annoncerai ton nom à mes frères; Je te louerai au milieu de l'assemblée.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Vous qui craignez l'Éternel, louez-le; Vous tous, race de Jacob, glorifiez-le; Craignez-le, vous tous, race d'Israël!
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Car il n'a point méprisé, il n'a pas dédaigné la misère de l'affligé. Il n'a pas détourné de lui son visage; Mais il l'a exaucé quand il criait vers lui.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Tu seras loué par moi dans la grande assemblée; J'accomplirai mes voeux en présence de ceux qui te craignent.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Les malheureux mangeront et seront rassasiés; Ceux qui recherchent l'Éternel le loueront. Que leur coeur revienne à la vie pour toujours!
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Tous les peuples de la terre se souviendront de l'Éternel, Et ils reviendront à lui; Toutes les familles des nations se prosterneront devant sa face;
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Car le règne appartient à l'Éternel, Et il domine sur les nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
Oui, tous les puissants de la terre se prosterneront devant lui. Tous ceux qui descendent dans la poussière, Ceux qui sont près d'expirer, s'inclineront devant lui.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
La postérité le servira; On parlera du Seigneur aux générations futures:
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
Elles viendront et proclameront sa justice. Au peuple qui naîtra, elles annonceront ce qu'il a fait!

< Salmenes 22 >