Salmenes 22

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

For the Chief Musician; set to “The Doe of the Morning.” A Psalm by David. My God, my God, why have you forsaken me? Why are you so far from helping me, and from the words of my groaning?

2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

My God, I cry in the daytime, but you don’t answer; in the night season, and am not silent.

3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

But you are holy, you who inhabit the praises of Israel.

4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

Our fathers trusted in you. They trusted, and you delivered them.

5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

They cried to you, and were delivered. They trusted in you, and were not disappointed.

6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised by the people.

7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

All those who see me mock me. They insult me with their lips. They shake their heads, saying,

8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

“He trusts in the LORD. Let him deliver him. Let him rescue him, since he delights in him.”

9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

But you brought me out of the womb. You made me trust while at my mother’s breasts.

10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

I was thrown on you from my mother’s womb. You are my God since my mother bore me.

11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

Don’t be far from me, for trouble is near. For there is no one to help.

12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

Many bulls have surrounded me. Strong bulls of Bashan have encircled me.

13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

They open their mouths wide against me, lions tearing prey and roaring.

14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

I am poured out like water. All my bones are out of joint. My heart is like wax. It is melted within me.

15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

My strength is dried up like a potsherd. My tongue sticks to the roof of my mouth. You have brought me into the dust of death.

16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

For dogs have surrounded me. A company of evildoers have enclosed me. They have pierced my hands and feet.

17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

I can count all of my bones. They look and stare at me.

18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

They divide my garments among them. They cast lots for my clothing.

19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

But don’t be far off, LORD. You are my help. Hurry to help me!

20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

Deliver my soul from the sword, my precious life from the power of the dog.

21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

Save me from the lion’s mouth! Yes, you have rescued me from the horns of the wild oxen.

22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

I will declare your name to my brothers. Among the assembly, I will praise you.

23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

You who fear the LORD, praise him! All you descendants of Jacob, glorify him! Stand in awe of him, all you descendants of Israel!

24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

For he has not despised nor abhorred the affliction of the afflicted, neither has he hidden his face from him; but when he cried to him, he heard.

25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

My praise of you comes in the great assembly. I will pay my vows before those who fear him.

26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

The humble shall eat and be satisfied. They shall praise the LORD who seek after him. Let your hearts live forever.

27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

All the ends of the earth shall remember and turn to the LORD. All the relatives of the nations shall worship before you.

28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

For the kingdom is the LORD’s. He is the ruler over the nations.

29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

All the rich ones of the earth shall eat and worship. All those who go down to the dust shall bow before him, even he who can’t keep his soul alive.

30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

Posterity shall serve him. Future generations shall be told about the Lord.

31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

They shall come and shall declare his righteousness to a people that shall be born, for he has done it.