Salmenes 22

1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

Katoeng kruek zaehoikung han oihaih loe, akhawnbang ih tasuk tala. David ih Saam laa. Ka Sithaw, ka Sithaw, tipongah nang caeh taak ving loe? Kai nang bomh ai, tikhoe ka hanghaih lok pathim ai ah kangthla ah na oh ving loe?

2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

Aw ka Angraeng, khodai ah ka hangh, toe nang pathim ai; khoving ah doeh kang hngai duem thai ai.

3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

Toe aw nang loe na ciim, nang loe Israel kaminawk saphawhaih ah na oh.

4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

Kam panawk mah nang ni oep o: nang ang oep o pongah, nihcae to na pahlong.

5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

Nang khaeah a hang o naah, nihcae to na pahlong; nang ang oep o pongah, azathaih tongh o ai.

6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

Kai loe kami na ai, sadong ah ni ka oh; minawk mah kasaethuih moe, hnaphnae han koi ah ni ka oh.

7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

Kai hnu kaminawk boih mah ang patoek o moe, ang pahnuih o thuih: pahni ang baek o thuih moe, lu ang haek o thuih,

8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

anih loe Angraeng oephaih tawnh na ai maw, Angraeng mah pahlong nasoe khae: anih ih mikcuk naakrak ah om nahaeloe, anih mah pahlong nasoe khae, tiah a thuih o.

9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

Toe kam no zok thung hoiah nang taprok moe, tahnu ka naek naah kamongah nang ohsak.

10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

Zok thung hoiah boeh ni nang khaeah kang tathlang boeh, nang loe kam no zok thung hoiah ka Sithaw ah na oh boeh.

11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

Kangthla ah na om taak hmah; raihaih mah ang phak thuih tom boeh; bomkung mi doeh om ai.

12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

Maitaw taenawk mah ang takui o khoep; thacak Bashan ih maitaw taenawk mah ang ven o khoep boeh.

13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

Hanghaih hoi moi kaek kaipui baktiah, nihcae mah pakha ang angh o thuih.

14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

Tui baktiah ang kraih o moe, ka huhnawk doeh angkhring boih boeh: ka palungthin loe samdai baktiah oh moe, ka palung thungah amnaeng boih boeh.

15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

Ka thacakhaih loe laom koi baktiah oh, ka palai doeh akam huh hoiah angbet caeng boeh; kai hae duekhaih maiphu thungah nang zaeh tathuk boeh.

16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

Kai loe uinawk mah ang takui o khoep: nawnto amkhueng kasae kaminawk mah ang ven o khoep boeh: ka ban hoi ka khoknawk to ang takhing o.

17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

Kai ih ahuhnawk loe kroek thai boih han koiah ni oh boeh: nihcae mah padaenghaih hoiah ang khet o.

18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

Nihcae mah ka khukbuennawk to amzet o moe, kai ih laihaw lak hanah taham khethaih phoisa to a vah o.

19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

Toe, Aw Angraeng, kangthla ah na om taak hmah: Aw ka thacakhaih, kai abomh han karangah angzo ah.

20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

Sumsen thung hoiah ka hinghaih pakhra hae pahlongh loe, ka palung koek ih pakhra hae ui thacakhaih thung hoiah pahlong ah.

21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

Kaipui pakha thung hoiah na pahlongh loe, hmawsaeng kokno ih taki thung hoi nang pahlong hanah ka lok hae nang thaih pae boeh.

22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

Kam nawkamyanawk khaeah na hmin to ka thuih moe, kaminawk salakah nang kang pakoeh han.

23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

Angraeng zii kaminawk, anih to pakoeh oh; nangcae Jakob ih caanawk boih, anih to pakoeh oh; nangcae Israel caanawk boih, anih to zii oh!

24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

Anih loe patangkhang kami hoi raihaih tong kami to khet patoek ai, panuethaih doeh tawn ai; a mikhmai doeh hawk ving ai, Angmah khaeah hang naah, Anih mah pathim pae.

25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

Kami rangpui salakah nang to kang pakoeh moe, Anih zii kaminawk hmaa ah lokkamhaih to ka sak han.

26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

Mi tlim ah khosah kaminawk loe caa o ueloe, zok amhah o tih: Angraeng pakrong kaminawk loe, Anih to saphaw o tih: to tiah nahaeloe nangcae ih palungthin dungzan khoek to hing tih.

27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

Long boenghaih ah kaom kaminawk boih mah panoek o ueloe, Angraeng khaeah amlaem o tih: prae kaminawk boih mah na hmaa ah bok o tih.

28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

Ukhaih prae loe Angraeng ih ni: anih loe prae kaminawk boih ukkung ah oh.

29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

Long ah kaom angraengnawk boih hoi caaknaek kamtlai ah tawn kaminawk mah nang to bok o tih: a hinghaih pakaa thai ai kaminawk, maiphu thungah caeh kaminawk boih na hmaa ah akuep o tih:

30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

nihcae acaengnawk mah anih ih tok to sah pae o ueloe, angzo han koi a caanawk khaeah Angraeng kawng to thui pae o tih.

31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

Nihcae angzo o ueloe, Anih mah hae hmuen hae sak boeh, tiah Anih toenghaih to tapen han koi kaminawk khaeah taphong o tih.