Salmenes 2

1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

어찌하여 열방이 분노하며 민족들이 허사를 경영하는고

2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

세상의 군왕들이 나서며 관원들이 서로 꾀하여 여호와와 그 기름 받은 자를 대적하며

3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

우리가 그 맨 것을 끊고 그 결박을 벗어 버리자 하도다

4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

하늘에 계신 자가 웃으심이여! 주께서 저희를 비웃으시리로다

5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

그 때에 분을 발하며 진노하사 저희를 놀래어 이르시기를

6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

내가 나의 왕을 내 거룩한 산 시온에 세웠다 하시리로다

7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

내가 영을 전하노라 여호와께서 내게 이르시되 너는 내 아들이라 오늘날 내가 너를 낳았도다

8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

내게 구하라 내가 열방을 유업으로 주리니 네 소유가 땅끝까지 이르리로다

9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

네가 철장으로 저희를 깨뜨림이여 질그릇 같이 부수리라 하시도다

10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

그런즉 군왕들아! 너희는 지혜를 얻으며 세상의 관원들아! 교훈을 받을지어다

11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

여호와를 경외함으로 섬기고 떨며 즐거워할지어다

12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.

그 아들에게 입맞추라 그렇지 아니하면 진노하심으로 너희가 길에서 망하리니 그 진노가 급하심이라 여호와를 의지하는 자는 다 복이 있도다