Salmenes 2
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
Why are the nations in tumultuous agitation, and [why] do the peoples meditate a vain thing?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
The kings of the earth set themselves, and the princes plot together, against Jehovah and against his anointed:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
Let us break their bonds asunder, and cast away their cords from us!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
He that dwelleth in the heavens shall laugh, the Lord shall have them in derision.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
Then will he speak to them in his anger, and in his fierce displeasure will he terrify them:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
And I have anointed my king upon Zion, the hill of my holiness.
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
I will declare the decree: Jehovah hath said unto me, Thou art my Son; I this day have begotten thee.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
Ask of me, and I will give thee nations for an inheritance, and for thy possession the ends of the earth:
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
Thou shalt break them with a sceptre of iron, as a potter's vessel thou shalt dash them in pieces.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
And now, O kings, be ye wise, be admonished, ye judges of the earth.
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
Serve Jehovah with fear, and rejoice with trembling.
12 Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
Kiss the Son, lest he be angry, and ye perish in the way, though his anger burn but a little. Blessed are all who have their trust in him.
