Salmenes 19

1 Til sangmesteren; en salme av David. Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

Nebesa kazuju slavu Božiju, i djela ruku njegovijeh glasi svod nebeski.

2 Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

Dan danu dokazuje, i noæ noæi javlja.

3 Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.

Nema jezika, niti ima govora, gdje se ne bi èuo glas njihov.

4 Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

Po svoj zemlji ide kazivanje njihovo i rijeèi njihove na kraj vasiljene. Suncu je postavio stan na njima;

5 Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

I ono izlazi kao ženik iz ložnice svoje, kao junak veselo teèe putem.

6 Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

Izlazak mu je nakraj neba, i hod mu do kraja njegova; i niko nije sakriven od toplote njegove.

7 Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

Zakon je Gospodnji svršen, krijepi dušu; svjedoèanstvo je Gospodnje vjerno, daje mudrost nevještome.

8 Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

Naredbe su Gospodnje pravedne, vesele srce. Zapovijest je Gospodnja svijetla, prosvjetljuje oèi.

9 Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

Strah je Gospodnji èist, ostaje dovijeka. Sudovi su njegovi istini, pravedni svikoliki.

10 De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

Bolji su od zlata i dragog kamenja, slaði od meda koji teèe iz sata.

11 Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

I slugu tvojega oni su prosvijetlili; ko ih drži ima veliku platu.

12 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

Ko æe znati sve svoje pogrješke? Oèisti me i od tajnijeh;

13 Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

I od voljnijeh saèuvaj slugu svojega, da ne obladaju mnome. Tada æu biti svršen i èist od velikoga prijestupa.

14 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

Da su ti rijeèi usta mojih ugodne, i pomisao srca mojega pred tobom, Gospode, krjeposti moja i izbavitelju moj!